FOR 1992-07-30 nr 593: Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister

.

INNHOLD

Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister

Kapittel 1. Generelle bestemmelser.
    § 1. Anvendelse
    § 2. Hva som forstås med skip mv.
    § 3. Registreringsmyndighet
    § 4. Registerets innhold
    § 5. Dokumentjournalen
    § 6. Betaling av gebyr

Kapittel 2. Fremgangsmåte mv. ved registrering.
    § 7. Melding om skip til innføring i skipsregisteret
    § 8. Registrering av partrederi
    § 9. Melding om innføring i skipsbyggingsregisteret
    § 10. Overføring fra skipsbyggingsregisteret til skipsregisteret
    § 11. Innføring i dokumentjournalen
    § 12. Foreløpig innføring
    § 13. Retur av åpenbart mangelfullt dokument
    § 14. Anmerkning i skipsregisteret

Kapittel 3. Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift mv.
    § 15. Opplysningsplikt
    § 16. Klarhet og form
    § 17. Dokumenter på fremmed språk
    § 18. Bekreftelse av underskrift
    § 19. Gjenpart av dokument til registrering
    § 20. Hjelpedokument

Kapittel 4. Registreringsnekting og klagebehandling. Sletting mv.
    § 21. Registreringsnekting og klagebehandling
    § 22. Samtykke fra rettighetshaver til visse disposisjoner
    § 23. Sletting av registrerte dokumenter

Kapittel 5. Andre bestemmelser.
    § 24. Arkivering og kassasjon
    § 25. Registreringsattest - anmerkninger - pantattest
    § 26. Melding om endring. Melding til Sjøfartsdirektoratet
    § 27. Ekspedering av dokument, utskrift mv.
    § 28. Ekspedisjonstid - adgang til gjennomsyn av registre mv.
    § 29. Kunngjøring etter sjølovens § 29 og § 36
    § 30. Ikrafttredelse.


 
 

Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister

Fastsatt ved Regjeringens res. av 30. juli 1992 med hjemmel i lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 11, § 13, § 14, § 15, § 38. Fremmet av Utenriksdepartementet. Endret 13 sep 1996 nr. 910, 20 des 1996 nr. 1156, 17 des 1999 nr. 1354.
 

Kapittel 1. Generelle bestemmelser.

§ 1. Anvendelse

Forskriften kommer til anvendelse for skip registrert i norsk ordinært skipsregister.

§ 2. Hva som forstås med skip mv.

Med skip i denne forskriften forstås skip som omfattes av sjølovens § 11. Like med skip regnes innretninger som nevnt i sjølovens § 33, for så vidt ikke annet er sagt eller fremgår av sammenhengen. Innretninger som nevnt i sjølovens § 507 er å anse som skip. Innretninger som nevnt i sjølovens § 39 kan på begjæring av eier innføres i skipsregisteret.

Skipsbyggingsregisteret skal utgjøre en egen avdeling av skipsregisteret og inneholde skip under bygging som etter begjæring blir innført i registeret. Like med skip under bygging regnes kontrakt om bygging av skip og erklæring fra et verksted om at det har besluttet å bygge et skip for egen regning. Innføring er i ethvert tilfelle betinget av at byggingen foregår eller skal foregå i Norge.

 

§ 3. Registreringsmyndighet

Norsk ordinært skipsregister føres av den tjenestemann som Nærings- og handelsdepartementet tilsetter som registerfører for Skipsregistrene, som er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt departementet med kontor i Bergen.

Den myndighet som i sjølovens § 11 første ledd er lagt til registerføreren, kan han delegere til annen tjenestemann ved registeret. Avgjørelse om å nekte et dokument registrert, avgjørelse om retting, avgjørelse i klagesaker samt andre avgjørelser som kan volde tvil, skal likevel alltid treffes av registerøreren.

Delegeringsbeslutningen skal være skriftlig. Den skal nevne navnet på den som får tillagt myndighet og om utøvelsen av den delegerte myndighet er begrenset utover det som følger av annet ledd.

 

§ 4. Registerets innhold

Skipsregisteret er et sentralt EDB-basert register over dokumenter som gjelder skip eller rettigheter i skip, jfr. sjølovens § 13 og § 20.

For alle skip, skal registeret inneholde byggeverkstedets navn og adresse, og om mulig byggenummer.

Registeret føres for øvrig på den måte departementet til enhver tid bestemmer.

 

§ 5. Dokumentjournalen

Det føres en dokumentjournal for alle dokumenter, herunder meldinger, som mottas til registrering i skipsregisteret. Det skal føres en felles dokumentjournal for skipsregisterets forskjellige avdelinger.

Føring av dokumentjournalen skjer ved elektronisk databehandling. Hver dag tas utskrift på papir og datamedium over samtlige av dagens innføringer i registeret. Papirutskriften oppbevares ved registeret i egen perm.

§ 6. Betaling av gebyr

For registrering eller anmerkning i skipsregisteret, og for pantattest som gjelder skipsregisteret, betales gebyr etter samme regler som for tilsvarende forretninger i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr kapittel 6, jf. kapittel 1, med unntak av utstedelse av særskilt pantattest og annen attestert registerutskrift som det skal betales et halvt rettsgebyr for. Gebyr betales forskuddsvis.

Et dokument anses ikke som innkommet og skal derfor ikke innføres i registeret før tilstrekkelig gebyr er betalt.

 

Kapittel 2. Fremgangsmåte mv. ved registrering.

§ 7. Melding om skip til innføring i skipsregisteret

Skip som er registreringspliktig eller begjæres registrert, jfr. reglene i § 2, skal eieren melde til innføring i skipsregisteret. Eies skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma.

Meldingen skal skrives på blankett fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Med meldingen skal følge gjenpart av skipets målebrev (identitetsbevis for fartøy under 15 m) utstedt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger, navneattest (bortfaller for skip under 15 m og for innretninger som nevnt i sjølovens § 33) utstedt av Sjøfartsdirektoratet, og bilbrev (byggebevis), skjøte eller annet hjemmelsdokument som viser eierens adkomst til skipet. Det skal fremlegges erklæring på blankett fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jfr. sjølovens § 1, § 4 og § 33.

Videre vedlegges, unntatt i tilfelle som nevnt i sjølovens § 14 siste ledd, attest fra byggeverkstedet om at skipet blir levert eller satt i fart for verkstedets egen regning. Tilsvarende gjelder for innretninger, jfr. sjølovens § 33.

Valg av hjemsted, jfr. sjølovens § 8, skjer ved melding etter sjølovens § 13.

For skip som overføres fra utlandet, skal vedlegges slettingsattest eller annen attest fra utenlandsk register som nevnt i sjølovens § 13 siste punktum. Er målebrevet utstedt av eller på vegne av utenlandsk myndighet, skal det godkjennes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger. Er det midlertidige nasjonalitetsbeviset begrenset til bare å gjelde fart til en annen havn, vil det ikke kunne benyttes ved innføring i norsk skipsregister. Har skipet ikke midlertidig nasjonalitetsbevis skal det legges ved erklæring fra Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger om at skipet har gyldig klasse og at det etter endt besiktelse vil være innrettet og utrustet i henhold til sjødyktighetslovens bestemmelser.

For skip som overføres fra norsk internasjonalt skipsregister vedlegges slettingsattest. Videre vedlegges bekreftet utskrift fra registeret. Alle registrerte heftelser i skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister kan, med rettighetshavernes samtykke, overføres til norsk ordinært skipsregister samtidig som skipet registreres i dette register og slettes i det norske internasjonale skipsregister.

For skip som ikke overføres fra utlandet eller overføres fra norsk internasjonalt skipsregister og som heller ikke er innført i skipsbyggingsregisteret og derfor ikke blir overført etter reglene i § 10, skal det opplyses om det er tinglyst noe vedrørende skipet i løsøreregisteret, og attest fra løsøreregisteret (utskrift av eierens blad) skal vedlegges. Utskrift av løsøreregisteret er nødvendig for at eventuelle tvangsforretninger som er anmerket i løsøreregisteret kan bli innført i skipsregisteret, jfr. sjølovens § 41. Har skipet de siste fem år vært eiet også av andre, bør eieren så vidt mulig opplyse dette og legge ved utskrift fra løsøreregisteret for disse.

For skip som omfattes av lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer skal bekreftet gjenpart av dets merkebrev følge. Er skipet under 10 m og det ikke omfattes av nevnte lov om fiskefartøyer, må eieren, for å få skipet registrert, avgi skriftlig forsikring om at skipet skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet, med angivelse av virksomhetens art, jfr. sjølovens § 11 tredje ledd.

EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 56 (rådsforordning (EØF) nr. 613/91) om overføring av skip fra et register til et annet gjelder som norsk lovgivning, med de presiseringer og begrensninger som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen forøvrig.

Siste ledd trer i kraft 1. januar 1994, fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge.

 

§ 8. Registrering av partrederi

Ethvert selskap som har til formål å drive rederivirksomhet og hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, enten solidarisk eller i forhold til sine andeler i selskapet, skal i skipsregisteret innføres som partrederi, jfr. sjølovens § 101.

Et partrederi kan registreres som eier av flere skip når eier- og partsforholdene er de samme for skipene.

Eierne skal gi partrederiet navn. Navnet skal ikke kunne forveksles med navn på annet partrederi i registeret. Ved melding til registerføreren skal partrederiets navn oppgis.

Partrederiet anmerkes i registeret som hjemmelshaver til skipet.

 

§ 9. Melding om innføring i skipsbyggingsregisteret

Begjæring om innføring i skipsbyggingsregisteret skal skrives på blankett fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og inneholde de der nevnte opplysninger. Det skal i meldingen opplyses om det er tinglyst noe vedrørende skipet i løsøreregisteret, og attest fra løsøreregisteret (utskrift av eierens blad) skal vedlegges.

Innføring i skipsbyggingsregisteret kan skje også om bestilleren er utenlandsk, idet det ikke gjelder noen nasjonalitetskrav som for ferdige skip.

 

§ 10. Overføring fra skipsbyggingsregisteret til skipsregisteret

Når et skip meldes til innføring i skipsregisteret, skal det opplyses om skipet er innført i skipsbyggingsregisteret, jfr. reglene i § 7.

Registerføreren skal avslutte registreringen i skipsbyggingsregisteret og overføre de anmerkede rettsstiftelser til skipsregisteret. I skipsregisteret anmerkes hvilken dato og klokkeslett innføring i dokumentjournalen fant sted og som prioriteten regnes fra. For så vidt gjelder rettsstiftelser som består i overdragelse av eiendomsrett, medtas dog bare den siste. Heftelser som er slettet overføres ikke. Skipsbyggingsregisteret og skipsregisteret forsynes med krysshenvisninger.

§ 11. Innføring i dokumentjournalen

Dokumentene registreres i journalen fortløpende etter den dato og det klokkeslett de blir mottatt til registrering. Dokumenter som er mottatt hos registerfører i samme postforsendelse skal anses mottatt samtidig. Dokumenter innkommet med morgenposten skal anses innkommet ved kontorets åpningstid. Dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett påføres dokumentet.

Dokumentene registreres med løpende nummer for kalenderåret. Det nyttes bare ett nummer i dokumentjournalen selv om dokumentet gjelder flere skip. Også gjenpart av dokumentet, jfr. reglene i § 19, gis slik påtegning. Hjelpedokumentet, jfr. reglene i § 20, som skal oppbevares ved kontoret gis påtegning om hvilket dokument det følger. Dette gjøres ved henvisning til dokumentets nummer i dokumentjournalen.

Utdraget av dokumentet i journalen skal være kort, men det må tydelig angi hvilket dokument innføringen gjelder, dets datering og klokkeslett og de viktigste rettsstiftelser det inneholder, eventuelt med stikkord. Det må nøyaktig angis hva det stiftes rett i og hva som er betalt i gebyr.

For dokument som er mottatt til registrering, kan rekvirenten forlange at det gis kvittering, med opplysning om dato og klokkeslett for registreringen. Registerføreren kan forlange at rekvirenten leverer inn en ferdig utfylt kvittering for underskrift.

§ 12. Foreløpig innføring

Når det blir satt frist for retting etter sjølovens § 16 annet ledd og når registreringsnekting blir påklaget, skal dokumentet føres foreløpig inn i registeret. Det skal anmerkes at innføringen er foreløpig. I registreringsattester, pantattester og utskrifter skal det gjøres oppmerksom på dokument som bare er foreløpig ført inn i registeret, jfr. reglene i § 25.

 

§ 13. Retur av åpenbart mangelfullt dokument

Dokument som åpenbart ikke kan registreres, kan returneres til rekvirenten uten at det gis dokumentjournalnummer. Dette skal i tilfelle skje så raskt som mulig etter at dokumentet er kommet inn og bare når det er grunn til å tro at dette ikke vil føre til prioritetstap. Rekvirenten skal samtidig gjøres kjent med grunnen til at dokumentet ikke kan registreres og at det ikke er innført i dokumentjournalen. Likeledes skal han gjøres oppmerksom på at dokumentet vil bli journalført dersom dette kreves. Fremsettes et slikt krav, journalføres dokumentet den dagen kravet kommer inn.

Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan registreres, treffer registerfører beslutning om nekting etter reglene i § 21.

§ 14. Anmerkning i skipsregisteret

Et dokument anmerkes (ekstraheres) i skipsregisteret ved å innføre dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett for mottakelsen, dokumentets betegnelse samt et kort utdrag av de viktigste rettsstiftelsene, herunder alle pengeheftelsene. Tilsvarende gjelder for tvangsforretninger. Melding, målebrev, skipets data og opplysninger om eierforhold mv. anmerkes i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser for føring av registeret.
 
 

Kapittel 3. Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift mv.

§ 15. Opplysningsplikt

Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en registreringsforretning, kan han forlange at rekvirenten fremskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra protokoller og dokumenter i registerets arkiv.

§ 16. Klarhet og form

Et dokument til registrering skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter og hvor den skal innføres. Dokumentet bør være kort og så vidt mulig bare inneholde opplysninger som kan registreres, jfr. sjølovens § 20. Inneholder dokumentet opplysninger som ikke kan registreres, bør disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Er dokumentet ikke redigert slik, kan det forlanges at rekvirenten erstatter det med et nytt dokument.

Partene skal være entydig identifisert. For personer tildelt norsk fødselsnummer (fødselsdato + personnummer) skal dette oppgis. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal i stedet oppgis fødselsår og dato.

 

§ 17. Dokumenter på fremmed språk

Dokument som forlanges registrert må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk, men dokumentet kan likevel forlanges oversatt til norsk når det er nødvendig for sikkert å kunne avgjøre hvordan dokumentet skal forstås og anmerkes i registeret. Oversettelsen skal være bekreftet av translatør som er autorisert av norsk myndighet.

Registreringsattest, jfr. reglene i § 25, påføres originaldokumentet.

Oversettelsen betraktes som hjelpedokument, jfr. reglene i § 20.

Det skal leveres gjenpart av både original og oversettelse.

Hjelpedokument på fremmed språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

§ 18. Bekreftelse av underskrift

I de tilfelle hvor en underskrift skal være bekreftet, jfr. sjølovens § 15 annet ledd, kan bekreftelse gis av to myndige vitner bosatt i Norge, eller av norsk

Bekreftelsen kan også gis av utenlandsk notarius publicus.

Norsk notarius publicus omfatter også norsk utenrikstjenestemann i utlandet, for så vidt han er kompetent til å utføre notarialforretninger, jfr. lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten § 20. For utenlandsk notarius publicus beror det på vedkommende lands lovgivning hvilke stedlige myndigheter som er tillagt notarialfunksjoner.

I tilfelle underskrift på vegne av utenlandsk selskap, organisasjon eller annen juridisk person, skal notaren også bekrefte at den eller de som underskriver har myndighet til å forplikte vedkommende selskap mv.

Når det gjelder utenlandsk notar, bør hans underskrift i alminnelighet legaliseres av norsk utenrikstjenestemann.

Utstederen kan ikke bekrefte sin egen underskrift. Heller ikke den som erverver en rett ved dokumentet eller dennes ektefelle, foreldre, barn eller søsken eller en ansatt hos erververen kan bekrefte utstederens underskrift. Hvis dokumentet utstedes til norsk bank eller forsikringsselskap kan likevel bankens eller forsikringsselskapets funksjonærer bekrefte utstederens underskrift. Tilsvarende gjelder offentlige tjenestemenn når dokumentet er utstedt til staten eller en kommune.

Finner registerføreren det ubetenkelig, kan han godta et dokument til registrering selv om underskriften ikke er bekreftet på foreskreven måte.

 

§ 19. Gjenpart av dokument til registrering

Gjenpart kan bestå av gjennomslag, duplikat, avskrift e.l. Gjenparten skal være en arkivbestandig, korrekt og godt lesbar gjengivelse av originaldokumentet eller den del av det som registreres. Kopien må være av normal god kvalitet.

Inneholder et dokument opplysninger som ikke kan registreres, jfr. sjølovens § 20, kan det forlanges at disse opplysninger ikke blir tatt med i gjenparten.

Er dokumentet satt opp eller innlevert av kredittinstitusjon under offentlig tilsyn, offentlig bank eller offentlig fond, eller praktiserende advokat, skal disse i påtegningen bekrefte at gjenparten er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av dokumentet som blir registrert. Tilsvarende gjelder når dokument utstedes av det offentlige.

Er gjenparten bekreftet av noen av de som er nevnt i tredje ledd, eller av notarius publicus, behøver registerføreren ikke kontrollere at gjenparten er riktig med mindre han finner spesiell grunn til det.

Registerføreren må forvisse seg om at gjenpart som ikke er bekreftet er en korrekt gjengivelse av det dokument eller den del av det som blir registrert. Er gjenpart som skulle vært bekreftet likevel ikke bekreftet, kan registerføreren istedet forlange innlevert bekreftet gjenpart.

Lider gjenparten av feil eller mangler som ikke hensiktsmessig kan rettes ved registreringskontoret, kan registerføreren forlange ny gjenpart, eller, om han finner grunn til det, selv ta ny gjenpart. Det samme gjelder hvis det ikke følger gjenpart med.

Gjelder dokumentet flere skip, kan registerføreren kreve en gjenpart for hvert.

Med mindre registerføreren finner grunn til å kreve det, er det ikke nødvendig med gjenpart av dokument, eller del av det, som gjelder tvangsforretning.

Gjelder registreringen en kort påtegning, kan registerføreren frafalle kravet om gjenpart.

 

§ 20. Hjelpedokument

Et dokument som ikke kan registreres, kan leveres inn som hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for registrering eller sletting av et annet dokument (hoveddokument). Når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Gjelder fullmakten rett til å utstede skjøte eller pantedokument, jfr. sjølovens § 15 annet ledd, gjelder reglene i § 18 om bekreftelse av underskrift tilsvarende for fullmaktsgivende underskrift.

Om hjelpedokumentet gis opplysning på den gjenpart av hoveddokumentet som oppbevares ved registerførerens kontor.

Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som fremgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved registerførerens kontor. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter oppbevares ved kontoret i original eller bekreftet gjenpart. Registerføreren kan forlange at det leveres en gjenpart som er egnet til oppbevaring i kontorets arkiv, og at gjenparten bare inneholder det som er av betydning for registreringen, eventuelt slettingen.

Det er tilstrekkelig med ett hjelpedokument selv om registreringen gjelder flere skip.

 

Kapittel 4. Registreringsnekting og klagebehandling. Sletting mv.

§ 21. Registreringsnekting og klagebehandling

Inntil registreringsattesten, jfr. sjølovens § 17 første ledd, er underskrevet, kan et dokument nektes registrert.

Nektes et dokument registrert, skal rekvirenten og andre som saken direkte gjelder straks ha skriftlig underretning om dette i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte. I underretningen skal det gis begrunnelse for nektingen. Det skal også gis opplysning om adgangen til å klage til Nærings- og handelsdepartementet, og om at klage i tilfelle må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag underretningen er sendt. Har registerføreren fastsatt en lengre frist, skal denne fristen angis i stedet. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet.

I underretningen bør det videre kort orienteres om reglene i forvaltningslovens § 32, jfr. sjølovens § 19 tredje ledd.

Tilsvarende gjelder i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold, jfr. sjølovens § 16 siste ledd. Herunder kommer også krav om retting, hjemmelsnotering o.l.

Når klage kommer inn, skal registerføreren tilrettelegge saken og uten opphold sende erklæringen om klagen og sakens dokumenter til departementet om han ikke selv finner å ville oppheve eller endre sitt tidligere vedtak. Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, skal uttalelse så vidt mulig innhentes fra ham før klagesaken sendes til departementet. Vedkommende bør i alle fall senest ved oversendelsen underrettes om klagen. Registerføreren skal selv gi slik redegjørelse som er nødvendig for klagebehandlingen, herunder opplysning om når dokumentet ble ført inn i dokumentjournalen og når klagen kom inn. Klageren og eventuelle andre parter med kjent adresse skal sendes gjenpart av denne redegjørelsen. Nødvendige dokumenter i saken skal oversendes klageinstansen, eventuelt i kopi.

I dokumentjournalen skal det i tilknytning til innføringen av vedkommende dokument gjøres en kort merknad om at dokumentet er nektet registrert. Tilsvarende merknad føyes til den foreløpige innføringen i registeret. Blir avgjørelsen omgjort, gis en tilføyelse om det i dokumentjournalen, mens merknaden om nekting strykes i registeret.

Ved registerførerens kontor skal gjenpart av beslutning om å nekte registrering, eller beslutning om å nekte og fremme annen forretning, oppbevares i egen perm. Her settes også departementets avgjørelse og eventuell dom inn.

 

§ 22. Samtykke fra rettighetshaver til visse disposisjoner

Skal en rettighetshaver etter en registrert heftelse gi samtykke til at skip mv. slettes i skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret, må det legitimeres at den som gir sitt samtykke er rette vedkommende. Er heftelsen en negotiabel pantobligasjon, jfr. lov av 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev § 11, skal denne i alminnelighet fremlegges i original med samtykket påført, og den som gir samtykket må i henhold til obligasjonens tekst eller sammenhengende rekke transportpåtegninger fremtre som rettighetshaver. For obligasjon som er gitt rektaklausul - ikke til ordre - slik at den ikke er negotiabel, er det ikke nødvendig at obligasjonen fremlegges i original. Samtykket kan da gis som løs erklæring.

Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende når en rettsstiftelse i skipet eller annen disposisjon over det trenger samtykke fra rettighetshaver som følge av registrerte innskrenkninger i hjemmelshaverens rådighetsrett.

Påtegning om samtykke til sletting eller andre disposisjoner blir registreringsmessig å behandle som andre påtegninger på tidligere registrert dokument (føring i dokumentjournal, gebyrberegning, anmerkning og gjenpart).

§ 23. Sletting av registrerte dokumenter

Når et dokument slettes, anmerkes i registeret at dokumentet er slettet samt journalnummer, dato og klokkeslett for slettingen. På dokumentet gis attest om sletting etter reglene i § 25 første ledd. På første side skal dessuten settes et stempel e.l. som tydelig viser at dokumentet er slettet.

I forbindelse med slettingen skal den oppbevarte gjenpart også påføres slettingsgrunnlaget og dokumentjournalnummer samt dato og klokkeslett for innføring i journalen. Gjenparten bør dessuten overstemples på tydelig måte og skal legges over i egen mappe eller lignende for slettede dokumenter, ordnet kronologisk for kalenderåret. De gjenparter som etter kassasjonsreglene ikke kan makuleres, legges for seg.

Samtykker rettighetshaver i at en heftelse kan slettes, skal det dokument som inneholder samtykket eller gjenparten av det, heftes sammen med gjenparten av hoveddokumentet som deretter behandles på samme måte som ovenfor, jfr. sjølovens § 29. Det samme gjelder når det registreres et dokument som bevis for at en heftelse er falt bort.

 

Kapittel 5. Andre bestemmelser.

§ 24. Arkivering og kassasjon

Gjenpart av registrert dokument arkiveres i aktomslag. Aktomslagene ordnes alfabetisk etter skipenes navn i skipsregisteret, og i skipsbyggingsregisteret etter verkstedenes navn i alfabetisk rekkefølge og etter skipets byggenummer ved vedkommende verksted.

Hjelpedokument eller gjenpart av hjelpedokument, arkiveres i skipets aktomslag.

Dokument som bare gjelder panterett kan makuleres 5 år etter utgangen av det år det er slettet i vedkommende register.

Hjelpedokument kan kasseres samtidig med det dokument det har tjent som hjelpedokument til, eller etter 10 års oppbevaring.

§ 25. Registreringsattest - anmerkninger - pantattest

Attest om registrering, jfr. sjølovens § 17 første ledd, gis når dokumentet er endelig anmerket i skipsregisteret/skipsbyggingsregisteret. Det skal også attesteres under hvilken dato og hvilket klokkeslett samt under hvilket nummer dokumentet er registerført og hva som er betalt i gebyr for registreringen, eventuelt at registreringen er gebyrfri. Dersom opplysningene i dokumentet om skipets data ikke stemmer med det som står i registeret, gjøres anmerkning om dette i attesten.

Når heftelser anmerkes på dokument, jfr. sjølovens § 17 annet ledd, tas med i særskilt pantattest, jfr. sjølovens § 17 tredje ledd, eller slettelsesattest, jfr. sjølovens § 28 tredje ledd og § 32 fjerde ledd, skal anmerkningen inneholde navnet på heftelsen eller dokumentet og dato/klokkeslett for registreringen. Videre skal kort nevnes hva heftelsen i hovedtrekk går ut på - herunder dens pålydende beløp, eventuelt verdi - og hvem som er rettighetshaver. Er heftelsen ikke endelig anmerket i registeret, gis opplysning om det.

I tilfelle forhåndsregistrering, jfr. sjølovens § 14 siste ledd, angis dato og klokkeslettet dokumentet anses journalført, jfr. sjølovens § 24 fjerde ledd.

Anmerkninger, særskilt pantattest eller slettelsesattest kan gis ved kopi av vedkommende registerblad.

 

§ 26. Melding om endring. Melding til Sjøfartsdirektoratet

Inntrer det endring i de opplysninger som skipsregisteret inneholder om et skip, jfr. sjølovens § 13 første ledd, skal eieren gi melding til registerføreren, jfr. sjølovens § 13 annet ledd. Eieren trenger likevel ikke gi melding om ny måling (ommåling) av skip og de endringer i skipets data som fremgår av det nye målebrevet, jfr. tredje ledd nedenfor.

Med melding om endring av skipets data skal følge skriftlig bevis for endringen. Ved endring av skipets navn vedlegges navneattest fra Sjøfartsdirektoratet (ikke for skip under 15 m). For endring av hjemsted er det tilstrekkelig med eierens skriftlige erklæring om hvor hjemstedet skal være. Endring av eierforholdet anses meldt samtidig som hjemmelsdokument sendes til registrering. Som hjelpedokument til hjemmelsdokument skal følge erklæring - på blankett fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet - som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jfr. sjølovens § 1, § 4 og § 33.

Enhver melding fra Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger om ny måling (eventuelt nytt målebrev) av skip som er innført i skipsregisteret, skal registreres uten gebyrberegning, hos registerføreren.

Har registerføreren grunn til å anta at det er skjedd endring i noe som står anmerket skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret, uten at pliktig melding er sendt innen den fastsatte frist, jfr. sjølovens § 13 annet ledd, skal han straks søke forholdet brakt på det rene og i tilfelle henstille til den anmeldelsespliktige om å besørge melding innsendt uoppholdelig. Får registerføreren kjennskap til forhold som gjør at skipet skal slettes, skal han gå frem etter reglene i sjølovens § 28. For skipsbyggingsregisterets vedkommende vises til sjølovens § 32 annet ledd tredje punktum.

I den utstrekning registerføreren begjærer det av hensyn til sine oppgaver etter lov eller forskrift, plikter politiet, skipstilsynet, tollvesenet og tilsynsmenn etter lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer å gi uttalelser og foreta undersøkelser, bl.a. av skip og skip under bygging.

 

§ 27. Ekspedering av dokument, utskrift mv.

Enhver kan kreve bekreftet utskrift av dokument innført i dokumentjournalen og register som føres av registerføreren, herunder pantattest.

Dokumentene ekspederes - og utskriftene gis - i den rekkefølge dokumentene eller kravet er kommet inn. Når rekvirenten gjør det sannsynlig at rask ekspedering er særlig viktig for ham, kan dokument til registrering, utskrift, attest e.l. tas utenfor tur. I slike tilfelle må det alltid undersøkes om det blant dokumentene innført i dokumentjournalen som foreløpig ikke er anmerket i registeret, kan være noe dokument som skal anmerkes som heftelse på det dokument eller i den attest kravet gjelder.

Rekvirerte oppgaver over visse grupper av dokumentjournalførte dokumenter gis i den rekkefølge registerføreren bestemmer.

Registerfører kan tillate at det gis ubekreftede oppgaver eller utskrifter vedrørende registrering, bl.a. ved historiske eller andre vitenskapelige undersøkelser.

§ 28. Ekspedisjonstid - adgang til gjennomsyn av registre mv.

Ekspedisjonstiden på registreringskontoret skal på ordinære kontordager være fra kl. 09:00 til kl. 15:00. Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 15:00, f.eks. julaften og nyttårsaften, skal kontoret holde åpent for ekspedering fra kl. 09:00 til kontortidens slutt. Nærings- og handelsdepartementet kan i særlige tilfelle samtykke i at det settes kortere ekspedisjonstid.

Utenfor denne tiden vil det være anledning til å levere dokumenter til registrering alle hverdager, herunder lørdager og alle dager som er norske nasjonale helligdager, i tiden mellom kl. 07:00 og kl. 24:00 dersom dette er nødvendig av hensyn til samtidig sletting eller registrering i utenlandske registre. Tilsvarende gjelder også når hensynet til utenlandske rettighetshavere tilsier det. Innlevering av dokumenter utenfor ekspedisjonstiden må alltid avtales med registerføreren.

I ekspedisjonstiden er det adgang for publikum til å se igjennom registeret og gjenpartsarkivet. Dokumentene i gjenpartsarkivet må ikke lånes ut til bruk utenfor kontoret.

Det er adgang til å begrense telefonforespørsler til ekspedisjonstiden.

 

§ 29. Kunngjøring etter sjølovens § 29 og § 36

Oppfordring til mulige rettighetshavere eller mulige eiere om å melde seg til registerføreren kunngjøres en gang i Norsk Lysningsblad og minst en riksdekkende avis. Rekvirenten må betale utgiftene ved kunngjøring.

Så fremt den som i registeret er oppført som rettighetshaver eller hjemmelshaver har kjent adresse, bør registerføreren også varsle vedkommende i rekommandert brev.

 

§ 30. Ikrafttredelse.

Denne forskrift trer i kraft 1. august 1992, dog med unntak av § 7 siste ledd som trer i kraft etter nærmere bestemmelse av Nærings- og handelsdepartementet. Fra samme dag oppheves forskrift om registrering av skip m.m. fastsatt 20. november 1975.