Norsk Lovtidend avd I nr 32 2000

---

INNHOLD

Forskrift om skadedyrbekjempelse.

Kapittel I. Innledende bestemmelser
    § 1-1. Formål
    § 1-2. Virkeområde
    § 1-3. Definisjoner

Kapittel II. Plikt til skadedyrbekjempelse
    § 2-1. Plikt til å iverksette forebyggende tiltak
    § 2-2. Plikt til å iverksette utrydding
    § 2-3. Pålegg om å iverksette forebyggende tiltak
    § 2-4. Pålegg om å iverksette utrydding
    § 2-5. Hastevedtak

Kapittel III. Gjennomføring av skadedyrbekjempelse
    § 3-1. Hvem som kan utføre skadedyrbekjempelse
    § 3-2. Bruk av bekjempelsesmidler
    § 3-3. Meldingsplikt
    § 3-4. Nabovarsel
    § 3-5. Plikt til å føre protokoll, gi opplysninger og veiledning

Kapittel IV. Godkjenning av skadedyrbekjempere mv.
    § 4-1. Godkjenning av skadedyrbekjempere
    § 4-2. Godkjenningsmyndighet

Kapittel V. Administrative bestemmelser
    § 5-1. Ansvar og internkontroll
    § 5-2. Tilsyn
    § 5-3. Utgifter
    § 5-4. Virkemidler
    § 5-5. Klage
    § 5-6. Delegering
    § 5-7. Utstedelse av utryddingssertifikater og lignende
    § 5-8. Dispensasjon
    § 5-9. Straff
    § 5-10. Ikrafttredelse mv.

---

DATO: FOR-2000-12-21-1406
DEPARTEMENT: SHD (Sosial- og helsedepartementet)

Forskrift om skadedyrbekjempelse.

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-1 og § 4a-4 og lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 4-1, § 4-10 og § 7-11.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Formål

Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr

• 1) overfører smittsomme sykdommer til mennesker,
• 2) blir årsak til sykdommer hos mennesker eller
• 3) blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker.

Forskriften skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medfører helseskade eller miljøskadelige virkninger.

Forskriften skal sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade.

§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder forebygging og bekjempelse av skadedyr, som foretas privat eller ervervsmessig, i bygninger og innretninger mv., herunder:

• alle bygg mv. som omfattes av plan- og bygningsloven, herunder boliger, drifts- og næringsbygg med tilhørende tomteområder, kornsiloer,
• transportmidler til lands, til sjøs og i luften, faste og flytende installasjoner til sjøs,
• inventar, utstyr, maskiner, produkter og annet løsøre i bygninger,
• tunneler, kloakker, avfallsplasser, kaianlegg, leirplasser, friluftsområder, flyplasser,
• lukkede rom beregnet på skadedyrutryddelse, herunder telt, overdekninger med mer.

Forskriften fritar ikke fra forbud eller krav som følger av annet regelverk.

Forskriften gjelder ikke desinfeksjonstiltak i helsetjenesten, farmasøytisk virksomhet eller lignende virksomhet. Forskriften gjelder ikke skadedyrbekjempelse etter lov av 5. april 1963 nr. 9 om plantevernmiddel m.v. samt forskrift av 23. februar 1999 nr. 166 om plantevernmidler.

For innretninger og anlegg på kontinentalsokkelen gjelder de administrative bestemmelser som følger av forskrift av 17. juni 1991 nr. 386 om hygieniske forhold m.v for innretninger i petroleumsvirksomheten.

Forskriften gjelder med de tilpasninger som måtte følge av internasjonale avtaler som Norge har tiltrådt.

§ 1-3. Definisjoner

I denne forskrift forstås med:

• 1. Skadedyr:

Pattedyr, fugler, insekter og andre levende organismer som kan overføre smittsomme sykdommer eller forårsake andre sykdommer eller helseproblemer hos mennesker, eller som gjør materiell skade og derved utløser bekjempelsestiltak. Sykdomsfremkallende mikroorganismer regnes ikke som skadedyr etter forskriften her.

• 2. Bekjempelsesmiddel:

Biocidholdige produkter, kjemiske eller biologiske, bestående av ett eller flere virksomme stoffer, eller konstruksjoner som fordriver, tillokker, fanger eller avliver skadedyr eller hindrer deres formering.

• 3. Bekjempelsesmetode:

Fremgangsmåte for bruk av bekjempelsesmiddel.

• 4. Skadedyrbekjempelse:

Alle tiltak som skal forebygge forekomst av skadedyr og/eller tar sikte på å utrydde eller redusere forekomst av skadedyr.

• 5. Skadedyrbekjemper:

Person som har godkjenning til å foreta skadedyrbekjempelse.

• 6. Internkontroll:

Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i denne forskrift.

Kapittel II. Plikt til skadedyrbekjempelse

§ 2-1. Plikt til å iverksette forebyggende tiltak

Eier eller bruker av bygning, innretning mv., jf. § 1-2, skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å forebygge og eventuelt oppdage forekomst av skadedyr.

§ 2-2. Plikt til å iverksette utrydding

Eier eller bruker av bygning, innretning mv., jf. § 1-2, skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å utrydde skadedyr når forekomst av skadedyr tilsier dette.

§ 2-3. Pålegg om å iverksette forebyggende tiltak

Kommunen kan pålegge eier eller bruker av bygning, innretning mv., jf. § 1-2, å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge og eventuelt oppdage forekomst av skadedyr eller når forekomst av skadedyr tilsier dette. Dersom pålegget ikke følges, kan kommunen gjennomføre pålegget for eiers eller brukers regning.

§ 2-4. Pålegg om å iverksette utrydding

Kommunen kan pålegge eier eller bruker av bygning, innretning mv., jf. § 1-2, å iverksette nødvendige tiltak for å utrydde skadedyr når forekomst av skadedyr tilsier dette. Dersom pålegget ikke følges, kan kommunen gjennomføre pålegget for eiers eller brukers regning.

Dersom det foreligger forhold som medfører en overhengende fare for helseskade, kan kommunen forby bruk av bygning, innretning mv., jf. § 1-2, til forholdet er rettet.

§ 2-5. Hastevedtak

Dersom det er nødvendig for å hindre overhengende helsefare, kan kommunelegen utøve kommunenes myndighet etter § 2-4 første ledd og bestemme at skadedyrbekjempelse skal skje straks. Bestemmelsen i § 3-4 annet ledd gjelder tilsvarende. Utgiftene skal dekkes av eier eller bruker, jf. § 5-3.

Kapittel III. Gjennomføring av skadedyrbekjempelse

§ 3-1. Hvem som kan utføre skadedyrbekjempelse

Eier eller bruker av bygning, innretning mv., jf. § 1-2, kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom.

Kun skadedyrbekjempere har rett til å planlegge og å utføre ervervsmessig skadedyrbekjempelse. Skadedyrbekjempere kan benytte ikke-godkjente personer som medhjelpere, men kan ikke overlate ansvaret for noe tiltak til medhjelperen.

§ 3-2. Bruk av bekjempelsesmidler

Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat.

Kjemiske midler som benyttes til skadedyrbekjempelse skal være godkjent i henhold til de enhver tid gjeldende bestemmelser for slike produkter og være deklarert og merket i henhold til forskrift av 21. august 1997 nr. 996 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og utfyllende forskrifter.

Det er forbudt å bruke bekjempelsesmidler merket med faresymbol og farebetegnelse meget giftig og giftig for andre enn skadedyrbekjempere. Personer uten godkjenning kan medvirke som medhjelpere.

For øvrig skal bruk av bekjempelsesmidler eller bestemte helsefarlige metoder være i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser fastsatt av departementet, blant annet bestemmelser om tillatte restmengder i luft, overflate og lignende, plikt til å benytte bestemte bekjempelsesmetoder, egnede tiltak for bekjempelse av enkelte typer skadedyr og godkjenning av ikke biocidholdige bekjempelsesmidler.

§ 3-3. Meldingsplikt

Dersom skadedyrbekjempelse skal gjennomføres ved bruk av midler som nevnt i § 3-2 tredje ledd, skal skadedyrbekjemperen senest tre uker før tiltaket legge frem melding for kommunen med en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet ved skadedyrbekjempelsen. Gjenpart av nabovarsel skal sendes kommunen sammen med meldingen, jf. § 3-4.

Fristen på tre uker gjelder ikke der kommunen gir pålegg om skadedyrbekjempelse eller ved hastevedtak, jf. § 2-4 og § 2-5.

Senest tre uker etter gjennomføringen skal skadedyrbekjemperen gi ny melding til kommunen om at tiltaket er gjennomført og om resultatet av tiltaket.

§ 3-4. Nabovarsel

Enhver som skal foreta skadedyrbekjempelse skal varsle naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen. Disse skal bli orientert om når tiltaket skal gjennomføres, hvilket bekjempelsesmiddel som skal brukes og om faresignaler og forholdsregler som må tas. Nabovarsel kan utelates dersom dette anses åpenbart unødvendig eller ikke er praktisk gjennomførbart.

Før tiltaket iverksettes skal den som skal foreta skadedyrbekjempelsen forvisse seg om at naboer og berørte er klar over gjennomføringstidspunktet.

§ 3-5. Plikt til å føre protokoll, gi opplysninger og veiledning

Skadedyrbekjemperen skal føre løpende protokoll over hvilke bekjempelsestiltak som iverksettes. Tilsynsmyndigheten, jf. § 5-2, kan til enhver tid kreve å få seg forelagt protokollen eller andre opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndighetene skal kunne føre tilsyn. Av protokollen skal det fremgå følgende: Tidspunkt for tiltaket, sted, eier, oppdragsgiver, anvendt middel, kvantum, metode, resultat, hvilken type skadedyr, nabovarsel og eventuelle skader.

Skadedyrbekjemperen har opplysningsplikt overfor oppdragsgiver for opplysninger i henhold til første ledd.

Skadedyrbekjemperen plikter å gi medhjelper nødvendig veiledning i metoder og midler som nyttes.

Kapittel IV. Godkjenning av skadedyrbekjempere mv.

§ 4-1. Godkjenning av skadedyrbekjempere

Som skadedyrbekjempere kan bare godkjennes personer som kan godtgjøre at de har den nødvendige kunnskap om, og praksis fra skadedyrbekjempelse.

Søkere skal ha gjennomgått teoretisk utdanning, relevante kurs og praksis som fastsatt av departementet før godkjenning gis.

Godkjenningen gjelder for ti år. Det kan settes vilkår for godkjenningen.

For å få fornyet godkjenning må søkeren dokumentere at vedkommende har tilstrekkelig praksis og har oppdaterte kunnskaper om gjeldende bekjempelsesmidler og metoder. Det kan kreves avlagt teoretisk prøve før fornyelse av godkjenning gis.

§ 4-2. Godkjenningsmyndighet

Statens institutt for folkehelse skal:

• a) godkjenne skadedyrbekjempere og
• b) tilbakekalle godkjenning dersom vilkårene er bortfalt eller skadedyrbekjemperen anses uskikket til å utøve virksomheten.

Kapittel V. Administrative bestemmelser

§ 5-1. Ansvar og internkontroll

Den ansvarlige for virksomheter som omfattes av denne forskrift skal, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker, sørge for at det innføres og utøves internkontroll. For skadedyrbekjempere gjelder kravet til internkontroll uavhengig om skadedyrbekjemperen sysselsetter arbeidstakere.

Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

§ 5-2. Tilsyn

Kommunen skal føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes.

§ 5-3. Utgifter

Utgifter som følger av skadedyrbekjempelse skal bæres av eiendommens, innretningens eller virksomhetens eier eller bruker.

Kommunen kan vedta å dekke utgifter som følger av pålegg etter § 2-3 - § 2-5 og er ansvarlig overfor skadedyrbekjemper for vederlag for tiltak som iverksettes for eier eller brukers regning.

§ 5-4. Virkemidler

Kommunen kan foreta gransking, retting, stansing og ilegge tvangsmulkt i samsvar med § 4a-7 til § 4a-10 i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene.

§ 5-5. Klage

Kommunens enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen etter § 4a-12 i lov om helsetjenesten i kommunene.

Enkeltvedtak fattet etter § 4-2 kan påklages til overordnet organ.

§ 5-6. Delegering

Kommunens myndighet etter denne forskriften kan delegeres etter bestemmelsene i lov om kommuner og fylkeskommuner.

§ 5-7. Utstedelse av utryddingssertifikater og lignende

Når det er påkrevd i henhold til internasjonale bestemmelser, eller av andre grunner, skal kommunen utstede de nødvendige sertifikater for fritak eller for utført skadedyrbekjempelse, basert på melding fra skadedyrbekjemper. Statens helsetilsyn kan bestemme hvilke kommuner som skal utstede sertifikatene.

§ 5-8. Dispensasjon

Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften her. Det kan settes vilkår for en eventuell dispensasjon.

§ 5-9. Straff

Overtredelse av bestemmelsene i forskriften straffes etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-11 og lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 8-1.

§ 5-10. Ikrafttredelse mv.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2001. For kravet til godkjenning i kap. IV gis det en overgangstid frem til utgangen av 2003. Innen denne tid må alle skadedyrbekjempere ha søkt om godkjenning i henhold til forskriften.

Fra 1. januar 2001 oppheves følgende forskrifter og rundskriv:

Forskrifter:

• forskrifter av 13. november 1936 nr. 4941 om utrydding av veggedyr,
• forskrifter av 15. februar 1938 nr. 1 for utgassing av bygninger med blåsyregass som middel til å utrydde rotter, veggedyr, kakerlakker m.v.,
• forskrifter av 5. desember 1940 nr. 9319 for utgassing av drivhus og liknende rom med blåsyregass ved kalsiumcyanidholdige pulver til bekjempelse av utøy,
• forskrifter av 5. desember 1940 nr. 9355 for utgassing av skip med blåsyregass som middel til å utrydde rotter, veggdyr, kakerlakker m.v.,
• forskrifter av 16. juli 1946 nr. 1 om utrydding av rotter m.v.,
• forskrifter av 19. oktober 1959 nr. 1 for utgassing med blåsyregass,
• forskrifter av 30. juni 1967 nr. 4 for utgassing av bygninger, skip, drivhus o.l. rom og i utgassingskammer med metylbromid eller stoffer som inneholder metylbromid.

Rundskriv:

• Det kongelige departement for sociale saker: Angående utgassing med blåsyregass. Rundskrivelse 2. januar 1932.
• Socialdepartementet: Om blåsyregass. Rundskrivelse 25. juni 1935.
• Socialdepartementet: Vilkår for utgassing med etylenoksyd (T-gass) av bygninger og skip og i utgassingskammer. Rundskriv 23. september 1936.
• Helsedirektoratet: Hvilke krav helsedirektøren stiller for at en ansøker skal bli godkjent som leder av, resp. assistent ved, utgassing av bygninger og skip med blåsyregass.
• Socialdepartementet: Vedr.: Forskrifter om utrydding av veggedyr og annet utøy. Rundskriv 8. januar 1937.
• Socialdepartementet: Angående forskrift om utgassing av bygninger med blåsyregass. Rundskrivelse 15. februar 1938.
• Innenriksdepartementet: Om utgassing med blåsyregass. Rundskriv 7. april 1941.
• Innenriksdepartementet: Forholdsregler for skipsbefalet ved blåsyreutgassing. Rundskriv 7. april 1941.
• Innenriksdepartementet: Veiledning etter utført blåsyreutgassing for skipsbesetningen og andre som kommer ombord til nødvendig arbeid. Rundskriv 7. april 1941.
• Helsedirektoratet: Utgassing av veggedyr, rotter og lignende. Rundskriv nr. 13/1946, 27. februar 1946.
• Helsedirektoratet: Lov om rottebekjempelse. Rundskriv nr. 49/1946, 18. juli 1946.
• Helsedirektoratet: Utrydding av rotter. Rundskriv nr. 66/1946, 31. oktober 1946.
• Helsedirektoratet: Stryknin og brucinholdig stryknin til utryddelse av skadedyr. Rundskriv nr. 86/1946, 14. desember 1946.
• Helsedirektoratet: Utgassing med blåsyregass. Rundskriv nr. 2/1947, 15. januar 1947.
• Helsedirektoratet: Godkjenning av rotteutryddere. Rundskriv nr. 24/1947, 28. april 1947.
• Helsedirektoratet: Vedr. utgassing. Rundskriv nr. 4/1949, 15. februar 1949.
• Helsedirektoratet: Holdbarhet av rottegift. Rundskriv nr. 6/1950, 14. februar 1950.
• Sosialdepartementet: Fosforgrøt til utryddelse av rotter. Rundskriv nr. 22/1950, 25. april 1950.
• Helsedirektoratet: Forskrifter om utrydding av rotter mv i henhold til lov om rottebekjempelse av 5. juli 1946. Rundskriv nr. 51/1953, 19. august 1953.
• Helsedirektoratet: Endring i forskrifter om utrydding av rotter mv. Rundskriv nr. 60/1957, 30. oktober 1957.
• Helsedirektoratet: Veiledning for anlegg av kamre for utgassing med blåsyregass, 15. februar 1959.
• Sosialdepartementet: Forskrifter m.v. for utgassing med blåsyregass og med etylenoksyd. Rundskriv nr. 75/1959, 19. oktober 1959.
• Sosialdepartementet: Veiledning for anlegg av kammer for utgassing i kammere, fastsatt av Sosialdepartementet 19. oktober 1959.
• Helsedirektoratet: Forskrifter for utgassing med metylbromid. Rundskriv nr. 53/1967, 30. juni 1967.
• Helsedirektoratet: Tularemi - «Harepest». Rundskriv nr. 100/1967, 7. desember 1967.
• Helsedirektoratet: Rottegift godkjent for offentlig rotteutrydding. Rundskriv nr. I-1083/1974, 16. september 1974.

Fra den tid Kongen bestemmer oppheves:

• Kgl.res. av 1. mai 1931 om bestemmelser om utgassing av bygning, skib, drivhus og lignende rum med blåsyregass eller annen farlig gass,
• Kgl.res. av 11. januar 1935 om bestemmelser om utgassing i utgassingskammere med blåsyregass eller annen farlig gass.