1998-12-31 nr 1489: Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd.

DATO: 31.12.1998 nr. 1489
DEPARTEMENT: LD (Landbruksdepartementet)
AVD/DIR: Avdeling for matproduksjon og helse
PUBLISERT: Avd I 1998 2543
IKRAFTTREDELSE: 01.01.1999
SIST-ENDRET: F02.09.1999 nr. 1008
ENDRER: F23.06.1994 nr. 697
GJELDER FOR: Norge
HJEMMEL: L08.06.1962 nr. 4 § 3, § 8

INNHOLD

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
    § 1. Formål
    § 2. Virkeområde
    § 3. Definisjoner

Kapittel II. Generelle krav
    § 4. Generelt
    § 5. Betingelser for godkjenning av oksestasjon
    § 6. Tilsyn med oksestasjon
    § 7. Krav til okser som skal settes inn på oksestasjon
    § 8. Obligatorisk rutinetesting ved oksestasjon
    § 9. Krav til oksestasjon
    § 10. Krav til okser
    § 11. Krav til behandling
    § 12. Krav til lagring og transport
    § 13. Helsesertifikat

Kapittel III. Tilleggskrav ved innførsel fra tredjeland
    § 13. Godkjente oksestasjoner
    § 15. Godkjente tredjeland
    § 16. Krav til helsestatus i tredjeland
    § 17. Krav til opphold i tredjeland
    § 18. Tilleggskrav ved innførsel fra enkelte tredjeland

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser
    § 19. Tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel
    § 20. Utgifter
    § 21. Sikkerhetsbestemmelser
    § 22. Dispensasjon
    § 23. Straffebestemmelser
    § 24. Ikrafttredelse

Vedlegg. Liste over tredjeland som det er tillatt å innføre dypfryst storfesæd fra:

Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd.

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Formålet med denne forskriften er å forebygge spredning av smittsomme sykdommer i forbindelse med innførsel og utførsel av storfesæd.

§ 2. Virkeområde

Denne forskriften gjelder for innførsel og utførsel innenfor EØS og for innførsel fra tredjeland, av storfesæd.

Forskriften kommer ikke til anvendelse på sæd som er innsamlet og behandlet før 1. januar 1990.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

Driftsenhet: en landbruksvirksomhet hvor det jevnlig holdes eller oppdrettes avls-, produksjons- eller slaktedyr, eller en offentlig godkjent virksomhet for ervervsmessig omsetning av dyr.

Oksestasjon: offentlig godkjent og overvåket driftsenhet for produksjon av storfesæd til bruk ved inseminasjon.

Besetning: alle dyr med slik kontakt at smitte kan overføres (smittemessig kontakt) innenfor samme driftsenhet.

Sæd: ubehandlet eller behandlet ejakulat fra okse av domestisert storfe.

Storfe: individer av storfe (Botus spp.), bison (Bison bison) og vannbøffel (Bubalus bubalus).

Offentlig veterinær: veterinær gitt offentlig myndighet av kompetent sentral myndighet i det aktuelle land.

Stasjonsveterinær: veterinær som har ansvaret for de daglige veterinære forhold ved oksestasjonen.

Offentlig godkjent laboratorium: et laboratorium som er godkjent av sentral kompetent myndighet i avsenderlandet til å utføre de diagnostiske tester som er angitt i denne forskriften.

Tredjeland: land som hverken er medlem i Den Europeiske Union eller som gjennom EØS-avtalen har inngått avtale med EU om handel med fersk og dypfryst sæd.

Besetning offisielt fri for tuberkulose: besetning som tilfredsstiller kravene i Rdir. 64/432/EØF annex A, del I.

Besetning offisielt fri for brucellose: besetning som tilfredsstiller kravene i Rdir. 64/432/EØF annex A, del II.

Besetning fri for smittsom leukose: besetning som tilfredsstiller kravene i Rdir. 64/432/EØF annex G, del I.
 
 

Kapittel II. Generelle krav

Det er bare tillatt å innføre og utføre storfesæd fra oksestasjon som er godkjent, og som utøver virksomheten i samsvar med de krav som er nedfelt i denne forskriften.

§ 5. Betingelser for godkjenning av oksestasjon

Sæden må være innsamlet på godkjent oksestasjon. For å bli godkjent skal oksestasjonen;

• 1) være underlagt kontinuerlig tilsyn av stasjonsveterinær
• 2) ha tilgang på:
• a) oppstallingslokaler for okser, herunder lokaler for isolering av dyr i forbindelse med smittsomme sykdommer
• b) eget lokale for tapping av sæd, og et separat rom til rengjøring og desinfeksjon eller sterilisering av utstyret
• c) sædbehandlingsrom som ikke nødvendigvis må ligge på samme sted
• d) sædoppbevaringsrom som ikke nødvendigvis må ligge på samme sted
• 3) være fysisk sikret mot smittemessig kontakt med dyr utenfor stasjonen
• 4) være konstruert slik at alle funksjonelle enheter kan rengjøres og desinfiseres på en enkel og effektiv måte
• 5) være konstruert slik at det ikke er direkte forbindelse mellom lokaler for isolering og de andre husdyrlokaler
• 6) være konstruert slik at lokaler med dyr er fysisk atskilt fra sædbehandlingsrommet, og begge er atskilt fra sædoppbevaringsrommet.

På oksestasjon skal:

• 1) det føres tilsyn med at det kun holdes okser som det skal tas ut sæd fra. Imidlertid kan det innsettes andre husdyrarter, som er nødvendige for oksestasjonens normale drift. Det forutsettes at de oppfyller de krav som stasjonsveterinæren har fastsatt og at de ikke representerer en fare for at okser som det skal tas ut sæd fra, påføres sykdommer
• 2) det føres tilsyn med at det føres en oversikt over alle okser som holdes på stasjonen, med opplysninger om de enkelte dyrs rase, fødselsdato og identitet og over kontrolltiltak i forbindelse med sykdom. Det skal videre føres journal over foretatte vaksinasjoner og relevante opplysninger om de enkelte dyrs sykdommer og helsetilstand
• 3) offentlig veterinær regelmessig og minst to ganger i året avlegge stasjonen besøk, hvor det kontrolleres at godkjenning og tilsynskrav til enhver tid er oppfylt
• 4) det føres tilsyn med at uvedkommende ikke får adgang til stasjonen. Besøk kan likevel finne sted etter tillatelse fra stasjonsveterinæren
• 5) personellet ha tilstrekkelig kompetanse når det gjelder hygiene og desinfeksjon og forebyggelse av sykdom
• 6) det føres tilsyn med at det bare er sæd tatt ut på en godkjent stasjon som behandles og oppbevares på stasjonen, og at denne sæden ikke kommer i kontakt med annen sæd. Sæd som ikke er oppsamlet på en godkjent stasjon, kan imidlertid behandles på stasjonen dersom:
• a) sæden stammer fra okser som oppfyller betingelsene i § 7 nr. 4) bokstav a), b), c) og e) i denne forskrift
• b) sæden ikke skal anvendes til innførsel eller utførsel innenfor EØS og ikke på noe tidspunkt kommer i kontakt med eller oppbevares sammen med sæd bestemt til innførsel og utførsel innenfor EØS
• c) behandlingen finner sted med separat utstyr eller på et annet tidspunkt enn behandlingen av sæd bestemt til innførsel og utførsel innenfor EØS, idet utstyret i sistnevnte tilfelle skal rengjøres og steriliseres etter bruk
• d) sæden er identifiserbar ved et merke som klart skiller seg fra det merket som er beskrevet i pkt. 7) bokstav f).

Dypfrosne embryoer kan også lagres på en godkjent stasjon forutsatt at:
• a) slik lagring er godkjent av offentlig veterinær
• b) embryoene tilfredstiller kravene i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av ferske og dypfrosne embryoer av storfe innenfor EØS
• c) embryoene lagres i separate lagringsbeholdere
• 7) det føres tilsyn med at:
• a) uttak, behandling og oppbevaring av sæd bare finner sted i lokaler beregnet til dette og under de strengeste hygienekrav
• b) utstyr som har vært i kontakt med sæd eller donordyr under tapping og behandling, er behørig rengjort og desinfisert eller sterilisert før det brukes på ny
• c) animalske produkter som brukes under behandling av sæd, inkludert tilsetningsstoffer eller fortynningsmidler, tas fra kilder som ikke utgjør noen helsefare, eller som før bruk behandles på en slik måte at risikoen elimineres
• d) oppbevarings- og transportbeholdere desinfiseres eller steriliseres før påfylling
• e) frysemediet ikke tidligere er blitt brukt til produkter av animalsk opprinnelse
• f) hver enkelt sæddose merkes tydelig slik at uttaksdato og donordyrets rase og identitet umiddelbart kan fastslås, samt stasjonens nasjonalitet, navn og registreringsnummer, eventuelt ved en kode. I tillegg skal sæddosen merkes slik at den serologiske status til donordyret mht IBR/IPV kan fastslås.

Alle okser som settes inn på oksestasjon skal:

• 1) først ha vært isolert i minst 30 dager i lokaler som er godkjent til dette formål av kompetent myndighet. I lokalet skal det bare være oppstallet klauvdyr med like god eller bedre helsestatus.
• 2) før de isoleres være utvalgt fra besetninger som er offisielt fri for tuberkulose og offisielt fri for brucellose. Dyrene må ikke tidligere ha oppholdt seg i andre besetninger med en lavere helsestatus.
• 3) komme fra en besetning som er fri for smittsom leukose, eller være avkom av ku som har gjennomgått en agargel immunodiffusjonstest med negativt resultat etter at avkommet er blitt skilt fra mordyret. I tilfelle dyret er resultat av embryooverføring, anses mottagerdyret for å være mordyr.

• 4) før den ovenfor nevnte isolasjonsperioden og ikke tidligere enn 30 dager før den innledes, ha gjennomgått følgende tester med negativt resultat:
• a) intradermal tuberkulintest
• b) serologisk test med henblikk på brucellose. Kravet til negativt testresultat er en lavere brucellaverdi enn 30 IE agglutinasjon pr. ml ved seroagglutinasjon, eller en komplementbindingstest som viser en lavere brucellaverdi enn 20 EF-sensitinenheter pr. ml.
• c) immunodiffusjonstest eller ELISA-test med henblikk på smittsom leukose¹
• d) serumnøytralisasjonstest eller ELISA-test med henblikk på infeksiøs rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt (IBR/IPV)
• e) test med henblikk på påvisning av bovin virusdiare (BVD-virus) ved hjelp av cellekultur. Forekomst av BVD-virus i cellekulturen skal påvises ved hjelp av immuno-fluorescenstest eller immuno-peroksydasetest. For dyr som ennå ikke er seks måneder gamle, utsettes undersøkelsen inntil dyrene har nådd denne alder. Kompetent myndighet kan gi tillatelse til at de nevnte tester i nr. 4) utføres med dyrene oppstallet i isolasjonslokalene, forutsatt at resultatene er kjent før isolasjonsperioden.
• 5) i løpet av ovennevnte isolasjonsperiode ha gjennomgått følgende tester med negativt resultat:
• a) serologisk test med henblikk på brucellose¹ . Kravet til negativt testresultat er en lavere brucellaverdi enn 30 IE agglutinasjon pr. ml ved seroagglutinasjon eller en komplementbindingstest som viser en lavere brucellaverdi enn 20 EF-sensitinenheter pr. ml.
• b) immuno-fluorescenstest eller dyrking med henblikk på Campylobacter fetus fra forhudsskylleprøve eller fra skylling av kunstig skjede rett etter bruk. For hunndyrs vedkommende skal det foretas agglutinasjonstest av vaginalslim
• c) mikroskopisk undersøkelse og dyrking med henblikk på Trichomonas foetus fra forhudsskylleprøve eller prøve av sæd tatt ut med kunstig skjede. For hunndyrs vedkommende skal det foretas agglutinasjonstest av vaginalt slim.
• d) serumnøytralisasjonstest eller ELISA-test med henblikk på infeksiøs rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt (IBR/IPV)

Alle laboratorieundersøkelser skal foretas på et offentlig godkjent laboratorium.

Dyr kan bare innsettes på en oksestasjon dersom stasjonsveterinæren har gitt tillatelse til det. All flytting av dyr både inn og ut fra oksestasjonen skal noteres.

Dyr som settes inn på en oksestasjon, skal ikke vise symptomer på sjukdom på innsettingsdagen og skal være kommet fra isolasjonslokaler som omhandlet i første ledd, punkt nr. 1), som på avsendelsesdagen offisielt oppfyller følgende betingelser:

• 1) lokalet skal ligge midt i et område med en radius på 10 km, der det ikke har vært noe tilfelle av munn- og klauvsjuke de siste 30 dager
• 2) lokalet har i minst de tre siste måneder vært fri for tilfeller av munn- og klauvsjuke og brucellose
• 3) lokalet har i minst de 30 siste dager vært fri for rabies, tuberkulose, miltbrann, kvegpest, ondartet lungesjuke, smittsom leukose.

• 1 Testen skal være utført i følge de retningslinjer som er angitt i Rdir. 64/432/EØF.

Alt storfe som holdes på en oksestasjon, skal minst en gang i året gjennomgå følgende tester med negativt resultat:

• 1) intradermal tuberkulintest
• 2) serologisk test med henblikk på brucellose. Kravet til negativt testresultat er en lavere brucellaverdi enn 30 IE agglutinasjon pr. ml ved seroagglutinasjon eller en komplementbindingstest som viser en lavere brucellaverdi enn 20 EF-sensitinenheter pr. ml
• 3) immunodiffusjonstest eller ELISA-test med henblikk på smittsom leukose
• 4) serumnøytralisasjonstest eller ELISA-test med henblikk på infeksiøs rhinotrakeitt/infeksiøs pustuløs vulvovaginitt (IBR/IPV)
• 5) immunofluorescenstest eller dyrking med henblikk på Campylobacter fetus fra forhudsskylleprøve eller fra skylling av kunstig skjede rett etter bruk. For hunndyrs vedkommende skal det foretas agglutinasjonstest av vaginalt slim

Reagerer et dyr positivt på noen av de ovennevnte tester skal dyret isoleres og sæd som er tatt ut etter at dyret siste gang hadde negativt resultat, skal ikke inngå i handelen innenfor EØS.

Sæd som er tatt ut fra alle andre okser på stasjonen etter det tidspunkt da den positive reaksjonen ble konstatert, skal oppbevares isolert og må ikke inngå i handelen innenfor EØS før oksestasjonens helsestatus er blitt gjenopprettet.

§ 9. Krav til oksestasjon

Sæden skal komme fra oksestasjon som fyller kravene i forskriftens § 5, og som er registrert og har et offisielt registreringsnummer.

Oksestasjonen må ikke ha vært pålagt offentlige restriksjoner på grunn av smittsom sjukdom eller karantenebestemmelser i perioden 30 dager til 30 dager etter uttak av sæden.

§ 10. Krav til okser

Sæden skal komme fra okser som;

• 1) ikke viser symptomer på sjukdom på det tidspunkt sæden tas ut
• 2) ikke er vaksinert mot munn- og klauvsjuke i løpet av de siste 12 måneder før sæduttak. Dersom dyret er vaksinert mot munn- og klauvsjuke i løpet av de siste 12 måneder før sæduttak, skal 5% (minimum fem strå) fra hvert uttak utsettes for en virusisolasjonstest med henblikk på munn- og klauvsjuke, med negativt resultat
• 3) ikke er vaksinert mot munn- og klauvsjuke i løpet av de siste 30 dager før sæduttak
• 4) har oppholdt seg på en godkjent oksestasjon i en sammenhengende periode på minst 30 dager umiddelbart før uttak av sæd, ved oppsamling av fersk sæd
• 5) ikke er brukt til naturlig bedekning
• 6) har oppholdt seg på oksestasjon som har vært fri for munn- og klauvsjuke i minst tre måneder før og 30 dager etter sæduttak, eller dersom det dreier seg om fersk sæd, inntil avsendelsesdato, og som ligger midt i et område med en radius på 10 km der det ikke har vært noe tilfelle av munn- og klauvsjuke i de siste 30 dager,
• 7) har oppholdt seg på en oksestasjon som i perioden 30 dager før til 30 dager etter uttak har vært fri for rabies, tuberkulose, brucellose, munn- og klauvsjuke, miltbrann, kvegpest, ondartet lungesjuke, smittsom leukose.

Sæden skal være tilsatt antibiotika slik at sluttkonsentrasjonen i den endelig fortynnede sæden blir minst:

• 1) 500 IU streptomycin pr. ml
• 2) 500 IU penicillin pr. ml
• 3) 150 mg lincomycin pr ml
• 4) 300 mg spectinomycin pr ml.

Umiddelbart etter tilsetning av antibiotika skal den fortynnede sæden holdes ved ikke lavere temperatur enn 5 ° C i minst 45 minutter.

§ 12. Krav til lagring og transport

Sæden skal:

• 1) lagres under godkjente forhold i minst 30 dager før forsendelse. Dette kravet gjelder ikke for fersk sæd.
• 2) transporteres til mottaker i beholdere som er rengjort og desinfisert eller sterilisert før bruk, og som er forseglet og merket med nummer før de sendes fra det godkjente lageret.

Med hver sædforsendelse skal det følge et helsesertifikat i original, underskrevet av offentlig veterinær og utferdiget på et standardformular som er utarbeidet eller godkjent av Statens dyrehelsetilsyn. Helsesertifikatet skal kun bestå av ett ark, være bestemt for en enkelt mottaker og følge forsendelsen helt frem til bestemmelsesstedet. Sertifikatet skal være utstedt på avsendelsesdagen og være gyldig i 10 dager fra denne dato.

Helsesertifikatet skal minimum være utstedt på følgende språk:

• 1) Ved innførsel og utførsel innenfor EØS skal helsesertifikatet være utferdiget på minst ett av de offisielle språkene til landet hvor sæden er samlet inn, og til landet som er mottaker av forsendelsen.
• 2) Ved innførsel fra tredjeland skal helsesertifikatet være utstedt på norsk og på minst ett av de offisielle språkene i landet innenfor EØS hvor innførselskontrollen skal foretas.

Kapittel III. Tilleggskrav ved innførsel fra tredjeland

Det kan bare innføres sæd fra oksestasjoner som er oppført på en ajourført liste over godkjente oksestasjoner. Liste over godkjente oksestasjoner fås ved henvendelse til Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen.

§ 15. Godkjente tredjeland

Det kan bare innføres sæd fra godkjente tredjeland. Liste over godkjente tredjeland fremgår av vedlegg til denne forskriften.

§ 16. Krav til helsestatus i tredjeland

Offentlig veterinær i avsenderlandet skal bekrefte at landet har vært fri for kvegpest og munn- og klauvsjuke og at det ikke er blitt vaksinert mot disse sykdommene, i løpet av de siste 12 månedene før innsamling og frem til avsendelse, og at vaksinasjon mot noen av disse sykdommene ikke har funnet sted i løpet av samme periode.

§ 17. Krav til opphold i tredjeland

Sæd skal komme fra en okse som i tiden umiddelbart før innsamlingen har hatt opphold i et godkjent tredjeland siste seks månedene.

§ 18. Tilleggskrav ved innførsel fra enkelte tredjeland

Ved innførsel fra USA skal sæden komme fra donordyr som ved to anledninger, en før og en etter uttak, med maksimum 12 måneders mellomrom, har gjennomgått følgende tester:

• 1) en konkurrerende ELISA-test med henblikk på bluetongue,
• 2) en agargel immunodiffusjonstest og en virusnøytralisasjonstest med henblikk på alle serotyper av epizootic haemorrhagic disease. Testen som utføres etter at sæden er tatt ut, skal være på grunnlag av en blodprøve tatt minst 21 dager etter uttak.

• 1) sto på godkjent oksestasjon den 1. juli 1994, eller
• 2) ble satt inn på godkjent oksestasjon etter 1. juli 1994 etter å ha gjennomgått en konkurrerende ELISA-test med henblikk på bluetongue, og en agargel immunodiffusjonstest og en virusnøytralisasjonstest for alle serotyper av epizootic haemorrhagic disease.

• 1) en konkurrerende ELISA-test med henblikk på bluetongue,
• 2) en agargel immunodiffusjonstest og en virusnøytralisasjonstest med henblikk på alle serotyper av epizootic haemorrhagic disease. Testen som utføres etter at sæden er tatt ut, skal være på grunnlag av en blodprøve tatt minst 21 dager etter uttaket.
• 3) en serumnøytralisasjonstest med henblikk på Akabane virus.

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

Storfesæd og medfølgende dokumentasjon, skal ved innførsel og utførsel kontrolleres i henhold til forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall.

§ 20. Utgifter

Alle utgifter i forbindelse med innførsel og utførsel av storfesæd er det offentlige uvedkommende.

§ 21. Sikkerhetsbestemmelser

Landbruksdepartementet kan på kort varsel og uten erstatning for importøren, stoppe innførsel av storfesæd dersom spesielle forhold vedrørende avsenderlandets zoosanitære situasjon eller andre forhold skulle tilsi dette.

§ 22. Dispensasjon

Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen, kan dispensere fra kravene i denne forskriften og sette vilkår for dispensasjonen.

§ 23. Straffebestemmelser

Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av bestemmelser i denne forskriften straffes i henhold til husdyrlovens § 19.

§ 24. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1999.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 23. juni 1994 nr. 697 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd innenfor EØS.
 
 

Vedlegg. Liste over tredjeland som det er tillatt å innføre dypfryst storfesæd fra:

• 0 Endret ved forskrift 2 sep 1999 nr. 1008.