1998-12-31 nr 1481: Forskrift om merking og registrering av dyr. 


Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen.

 

DATO: 31.12.1998 nr. 1481
DEPARTEMENT: LD (Landbruksdepartementet)
AVD/DIR: Avdeling for matproduksjon og helse
PUBLISERT: Avd I 1998 2489
IKRAFTTREDELSE: 01.01.1999
SIST-ENDRET:
ENDRER:
GJELDER FOR: Norge
HJEMMEL: L08.06.1962 nr. 4 § 3, § 7a

INNHOLD

Forskrift om merking og registrering av dyr.
Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

  • § 1. Formål
  • § 2. Virkeområde
  • § 3. Definisjoner


Kapittel II. Generelt om merking og registrering m.m.

  • § 4. Registreringsplikt
  • § 5. Ansvar for merking
  • § 6. Krav til utforming av øremerker
  • § 7. Krav til informasjon på øremerker
  • § 8. Merking
  • § 9. Dyreholdjournal
  • § 10. Identitetskort for værer og bukker
  • § 11. Helsekort
  • § 12. Oppbevaring av dyreholdjournal, identitetskort og helsekort


Kapittel III. Spesielt om merking

  • § 13. Merking av småfe som er født i Norge
  • § 14. Merking av svin som er født i Norge
  • § 15. Merking av lama og oppdrettshjort som er født i Norge
  • § 16. Merking av dyr som overføres til nytt dyrehold i Norge
  • § 17. Merking av dyr som er innført til Norge


Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

  • § 18. Tilsyn og tiltak
  • § 19. Kostnader
  • § 20. Dispensasjon
  • § 21. Straffebestemmelser
  • § 22. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Forskrift om merking og registrering av dyr.

Fastsatt av Landbruksdepartementet 31. desember 1998 med hjemmel i lov av 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven) § 3 og § 7a, jf. EØS-avtalen vedlegg I (Rdir. 92/102/EØF).

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å sikre en effektiv forebyggelse og bekjempelse av dyresykdommer gjennom å identifisere og registrere opplysninger om dyr.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder merking og registrering av småfe, svin, lama og oppdrettshjort. Forskriften gjelder ikke for dyr som holdes som kjæledyr utenfor dyrehold, og dyr som holdes på Svalbard jf. forskrift 1. juni 1978 nr. 3389 om husdyrloven, Svalbard.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

Dyrehold: Enhver driftsenhet eller bedrift der dyr holdes eller oppdrettes, midlertidig eller kontinuerlig. Det gjelder likevel ikke grensekontrollstasjon, slakteri, fellesbeite, utstillinger eller lignende.

Dyreholder: Eier av dyrehold eller den som av eier, er overlatt ansvaret for dyreholdet, midlertidig eller permanent.

Småfe: Sau og geit.

Svin: Individer som tilhører arter i svinefamilien Suidae og Tayassuidae, og krysninger av disse holdt som husdyr.

Lama: Individer av lamaslekten, og krysninger av disse holdt som husdyr.

Oppdrettshjort: Hjortedyr og krysninger av disse holdt som husdyr.

Dyreholdets identitetsnummer: Nummer bestående av 8 siffer hvorav 4 første siffer er kommunekoden og de 4 siste siffer er gårdens identitetsnummer slik det er tildelt i Landbruksregistret.

Individuelt identitetsnummer: Et firesifret løpenummer innen hvert dyrehold for identifikasjon av enkeltindivider.

Overføring av dyr: Enhver overdragelse til eie, av dyr fra et dyrehold til et annet, med eller uten vederlag.

Offentlig veterinær: Veterinær gitt offentlig myndighet av Statens dyrehelsetilsyn.

Kapittel II. Generelt om merking og registrering m.m.

§ 4. Registreringsplikt

Dyreholder plikter å registrere bestilling av øremerker i Statens dyrehelsetilsyn sitt register over øremerker som skal brukes på dyr.

§ 5. Ansvar for merking

Dyreholder er ansvarlig for at dyrene merkes i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften. Når dyr overføres til et nytt dyrehold, er det mottaker som er ansvarlig for at dyr får et nytt øremerke.

§ 6. Krav til utforming av øremerker

Øremerker skal utformes på en slik måte at de ikke kan gjenbrukes etter fjerning.

Informasjonen på merkene skal være forhåndspreget med svart skrift som ikke kan endres.

Øremerker som omfattes av denne forskriften, skal være av en type som er godkjent av Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen.

§ 7. Krav til informasjon på øremerker

Følgende informasjon skal være forhåndspreget på øremerkene:

  • 1) Statens dyrehelsetilsyn: SDT.
  • 2) Nasjonalitetsidentifikasjon: NO.
  • 3) Dyreholdets identitetsnummer, 8 siffer.
  • 4) Individuelt identitetsnummer, 4 siffer.

Det er bare tillatt å påføre ytterligere informasjon på innsiden av øremerkene.

Første siffer i individuelt identitetsnummer for småfe skal representere siste siffer i årstallet de er født, alternativt årgangen dyrene tilhører.

Dyrene må ikke tildeles individuelt identitetsnummer som allerede er i bruk i det aktuelle dyreholdet. Innen hvert dyrehold skal det gå minimum ti år mellom hver gang et tidligere benyttet individuelt identitetsnummer brukes på nytt.

§ 8. Merking

Merking skal skje ved innsetting av øremerke eller ved tatovering, i henhold til bestemmelsene i denne forskriften. Lama, oppdrettshjort, svin og geit som er født i Norge, skal merkes med gule øremerker. Sau kan, med de begrensninger som følger av andre og tredje ledd, merkes med en valgfri farge.

Dersom dyret overføres til et nytt dyrehold, skal det merkes med ett hvitt øremerke, jf. § 16. Merket kommer i tillegg til merker som er nevnt i første og tredje ledd.

Dyr som innføres til Norge skal merkes med lakserødt øremerke, jf. § 17.

Øremerkene skal ikke fjernes med mindre øremerket er blitt uleselig. Dersom dyret mister et merke eller merket er blitt uleselig, skal dyret merkes med et nytt øremerke med samme farge som det første. Erstatningsmerket skal være forhåndspreget i henhold til § 7 første ledd 1) til og med 3), og med en E som viser at det er et erstatningsmerke. Individuelt identitetsnummer skal påføres med permanent tusj av dyreholder.

§ 9. Dyreholdjournal

Dyreholder er ansvarlig for at det føres en journal over alle dyr i dyreholdet. Opplysningene skal føres fortløpende på skjema godkjent av Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen.

Følgende opplysninger skal nedtegnes i journalen:

  • 1) Fødselsdato, alternativt fødselsmåned hvor fødselsdato er ukjent.
  • 2) Dødsdato, herunder dato for levering til slakt, alternativt dødsmåned hvor dødsdato er ukjent.

3) Alle overføringer og andre forflytninger, permanente og midlertidige, inn og ut av dyreholdet, og

  • a) navn og adresse på avsender og mottaker, og dyreholdenes identitetsnummer,
  • b) antallet dyr som overføres eller flyttes, og
  • c) dato for forflytningen.
  • 4) Andre situasjoner hvor dyr i dyreholdet kommer i kontakt med dyr fra andre dyrehold og dato for slik kontakt.
  • 5) Mottatte øremerker.

Ved alle nedtegnelser, skal identitetsnummer som angitt på øremerket eller tatovert nummer, nedtegnes. Ved overføring og ved innførsel, skal identitetsnummer ved ankomst til dyreholdet samt nytt identitetsnummer, nedtegnes.

For småfe skal dyreholdjournalen i tillegg inneholde foreldreidentiteten til dyret, og en oversikt over værer og bukker som brukes i avl sammen med flere dyrehold (avlsring).

§ 10. Identitetskort for værer og bukker

Dersom værer og bukker benyttes i avl sammen med flere dyrehold (avlsring), skal dyreholder utstede et identitetskort som skal følge med dyret resten av livet. Identitetskortet skal minimum inneholde de opplysninger som fremgår av § 9 annet ledd 1) til 5), og være godkjent av Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen. Det er forbudt å føre slike dyr inn i et dyrehold uten identitetskort.

Den dyreholderen som væren eller bukken til enhver tid oppholder seg hos, skal sørge for at identitetskortet ajourføres.

§ 11. Helsekort

Dyreholder er ansvarlig for at det føres en oversikt over sykdom og behandling av alle dyr som til enhver tid befinner seg i dyreholdet, herunder forebyggende helsearbeid. Oversikten skal føres på skjema godkjent av Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen.

Når dyr med individuelle helsekort overføres til nytt dyrehold, skal kopi av helsekortet overføres sammen med dyret.

§ 12. Oppbevaring av dyreholdjournal, identitetskort og helsekort

Dyreholdjournal og helsekort skal oppbevares av dyreholder i minimum 10 år og kunne fremvises for offentlig veterinær på anmodning. Plikten til å oppbevare dyreholdjournal og helsekort gjelder selv om dyreholdet opphører.

Identitetskort for hanndyr i avl skal oppbevares i 10 år. Plikten til å oppbevare identitetskort gjelder selv om dyreholdet opphører. Kortet skal forevises offentlig veterinær på anmodning.

Kapittel III. Spesielt om merking

§ 13. Merking av småfe som er født i Norge

Småfe som er født i Norge skal merkes med øremerker før de er 30 dager og likevel før de forlater dyreholdet de er født i. Småfe anses for å forlate dyreholdet også når de slippes på beite. Geit skal merkes med gule øremerker.

§ 14. Merking av svin som er født i Norge

Svin (avlsdyr og slaktedyr) som er født i Norge skal merkes med gule øremerker før de er 30 dager gamle og likevel før de forlater dyreholdet de er født i. Dyr som fores opp til slakt (slaktedyr), kan likevel merkes med tatovering. Tatoveringen skal sitte i øret, inneholde dyreholdets identitetsnummer og være lesbar hele dyrets levetid.

Smågriser som etter fast avtale skal leveres for oppfôring til slakt, til en produsent som bare mottar smågris fra denne ene smågrisprodusenten, kan forlate dyreholdet de er født i uten at de er merket. Mottaker skal likevel merke dyrene i samsvar med bestemmelsene i første ledd så snart som mulig etter levering, og likevel før de forlater dyreholdet.

§ 15. Merking av lama og oppdrettshjort som er født i Norge

Lama som er født i Norge, skal merkes med gule øremerker før de er 14 dager gamle og likevel før de forlater dyreholdet de er født i. Lama anses for å forlate dyreholdet også når de slippes på beite. Hjort skal merkes ved første samling etter fødsel og likevel før de forlater dyreholdet de er født i.

§ 16. Merking av dyr som overføres til nytt dyrehold i Norge

Hver gang småfe, svin, lama eller oppdrettshjort overføres til et nytt dyrehold i Norge, skal det merkes med ett hvitt øremerke innen 7 dager etter ankomst til nytt dyrehold. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke skal dette erstattes med nytt hvitt øremerke.

Vær og bukk som brukes i avl sammen med flere dyrehold (avlsring), skal ikke merkes når de flyttes mellom dyrehold som er medlem i avlsringen.

Slaktegris kan som alternativ til merking etter første ledd, merkes med en tatovering. Tatoveringen skal sitte på skinka, inneholde dyreholdets identitetsnummer og være lesbar hele dyrets levetid.

§ 17. Merking av dyr som er innført til Norge

Dyr som innføres til Norge, skal merkes med ett lakserødt øremerke senest 7 dager etter innførsel. Ved innførsel fra tredjeland anses dyret for å være innført når det har forlatt grensekontrollstasjonen.

Dyr som skal føres direkte til slakteri, unntas fra kravet til merking etter første ledd, dersom dyret slaktes innen 7 dager etter innførsel.

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

§ 18. Tilsyn og tiltak

Statens dyrehelsetilsyn - distriktsveterinæren fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes, og treffer de tiltak som er nødvendig for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. Ved overtredelse av forskriftens bestemmelser om merking og registrering, kan Statens dyrehelsetilsyn - distriktsveterinæren nedlegge forbud mot forflytning av dyr til eller fra dyrehold, herunder å slippe dyr på beite.

§ 19. Kostnader

Kostnader forbundet med merking og registrering av dyr bæres av dyreeier.

§ 20. Dispensasjon

Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen, kan, med de begrensninger som følger av internasjonale forpliktelser, dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og sette vilkår for slik dispensasjon.

§ 21. Straffebestemmelser

Forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av bestemmelsene om merking og registrering straffes etter husdyrlovens § 19.

§ 22. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1999.

Dyr som er merket når forskriften trer i kraft, unntas fra kravet til merking i § 8 første ledd jf. §§ 6 og 7. Mister dyret et øremerke som er satt inn før forskriften trer i kraft eller blir øremerket uleselig, skal dyret likevel merkes på nytt i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften.

Sau som fødes etter at forskriften er trådt i kraft, unntas fra kravet til merking i § 8 første ledd jf. §§ 6 og 7, frem til 1. august 1999. Mister dyret et øremerke som er satt inn før forskriften trer i kraft eller blir øremerke uleselig, skal dyret likevel merkes på nytt i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften.

Merker som er bestilt, men ikke brukt på det tidspunkt forskriften trer i kraft, kan benyttes frem til 31. desember 1999, selv om de ikke oppfyller de krav som stilles til øremerker i denne forskriften.

Dyr som er merket før forskriften trådte i kraft eller merket i henhold til tredje ledd, skal likevel, dersom de overføres eller leveres til slakt etter 1. januar 2003, merkes på nytt i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften.

Øremerker som oppfyller forskriftens bestemmelser, men som ikke er godkjent i henhold til § 6 andre ledd, kan omsettes frem til 1. oktober 1999.