Bruk av basen forutsetter at du samtykker i
betingelsene i brukeravtalen.
DATO: LOV-1992-07-03-97
DEPARTEMENT: NHD (Nærings- og handelsdepartementet)
IKRAFTTREDELSE: 1992-07-17
SIST-ENDRET: LOV-2000-12-15-98 fra 2001-04-01
SIST-ENDRET: LOV-2000-12-21-108 fra 2001-01-01
ENDRER:
Lov om Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond.
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.
§ 1. Fondets formål
§ 2. Eierforhold
§ 3. Partsstilling
§ 4. Vedtekter
§ 5. Registrering i Foretaksregisteret
§ 6. Forholdet til annen lovgivning
Kapittel 2. Fondets kapital m.m.
§ 7. Statens innskudd
§ 8. Fondets innlån m.m.
§ 9. Statens ansvar
Kapittel 3. Fondets virksomhet.
§ 10. Fondets virkemidler
§ 11. Forholdet til fylkeskommunen
Kapittel 4. Styre og administrerende
direktør.
§ 12. Fondets ledelse
§ 13. Styrets sammensetning m.m.
§ 14. Tjenestetid
§ 15. Opphør av styreverv før
tjenestetiden er utløpt
§ 16. Styrets myndighet
§ 17. Styremøter
§ 18. Vedtaksførhet og flertallskrav
§ 19. Administrerende direktør
§ 20. Administrerende direktørs myndighet
§ 21. Styret og administrerende direktørs
representasjonsrett
§ 22. Overskridelser av representasjonsretten
Kapittel 5. Habilitet, taushetsplikt m.m.
§ 23. Habilitet
§ 24. Forbud mot å motta gaver m.m.
§ 25. Taushetsplikt
Kapittel 6. Foretaksmøtet.
§ 26. Allment om foretaksmøtets myndighet og
sammensetning
§ 27. Ordinært foretaksmøte
§ 28. Ekstraordinært foretaksmøte
§ 29. Innkalling til foretaksmøte
§ 30. Møteledelse og protokollasjon
Kapittel 7. Regnskap, revisjon og gransking.
§ 31. Regnskap
§ 32. Revisjon
§ 33. Gransking
§ 34. Riksrevisjonens kontroll
Kapittel 8. Ikrafttredelse og
overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover.
§ 35. Ikrafttredelse
§ 36. Overgangsbestemmelser
§ 37. Endringer i andre lover
Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme
en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling
både i distriktene og i landet for øvrig ved å:
|
a) |
medvirke til utbygging,
modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk
næringsliv i hele landet og |
|
b) |
fremme tiltak som vil gi
varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige
sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag. |
Kongen
kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. Kongen kan gi
nærmere regler om hvordan slike saker skal behandles.
Endret ved lov 12 mars 1993 nr. 33.
Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond eies av staten. Departementet
representerer staten som eier i foretaksmøtet.
Fondet
har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og
offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre
myndigheter.
Fondet
kan ha vedtekter. Vedtektene og endringer i vedtektene vedtas av
foretaksmøtet.
Fondet
skal meldes til Foretaksregisteret.
Forvaltningsloven gjelder ikke for Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond, heller ikke når det treffer enkeltvedtak
på vegne av staten.
Offentlighetsloven gjelder for fondet. Dokumenter som gjelder konkrete
søknader om finansiering kan unntas fra offentlighet. Det samme gjelder
journalinnførsler om disse. Unntaket i andre og tredje punktum gjelder
ikke positive avgjørelser. Unntaket i andre og tredje punktum gjelder
heller ikke dokumenter og journalinnførsler i saker om tildeling av
bygdeutviklingsmidler fastsatt i jordbruksavtalen.
Lov av
10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjelder
ikke for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Lov av
18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov
av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) gjelder
ikke for ansatte i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.
Endret ved lov 15 des 2000 nr. 98 (i kraft 1
april 2001 iflg. res. 2 mars 2001 nr. 179).
Statens
innskudd ved opprettelsen av fondet fastsettes i stiftelsesdokumentet og vedtas
av foretaksmøtet. Senere endringer av innskuddet vedtas av
foretaksmøtet.
Fondet
skaffer seg midler til virksomheten ved lån og tilskudd fra staten. Det
departement som yter lån eller tilskudd til fondet, kan fastsette
nærmere regler for bruk av midlene.
Staten
er ansvarlig for at fondets garantiforpliktelser oppfylles ved forfall.
Ved
oppløsning av fondet plikter staten å skyte inn midler i fondet i
den utstrekning det er nødvendig for å gi øvrige
fordringshavere dekning.
For
å fremme formål som nevnt i § 1, kan fondets midler brukes
til:
|
1. |
Lån |
|
2. |
Garantier |
|
3. |
Erverv av aksjer eller
andre selskapsandeler |
Fondet
kan forestå forvaltningen av statlige støtteordninger (tilskudd)
som ytes av statskassen.
Kongen
kan gi nærmere regler om fondets låne-, garanti- og
egenkapitalordninger, samt om bruken av tilskudd som ytes av statskassen.
Kongen
kan tillegge fondet å utføre oppgaver knyttet til forvaltningen av
andre statlige nærings- og distriktspolitiske virkemidler, og kan i denne
forbindelse fastsette nærmere regler om utøvelsen av slike
oppgaver.
Fylkeskommunene skal medvirke ved forberedelse og gjennomføring av
nærmere bestemte låne-, garanti- og tilskuddsordninger som
hører under fondet. Kongen kan gi nærmere regler om
fylkeskommunens medvirkning, herunder at fylkeskommunen skal ha
vedtaksmyndighet. Fylkeskommunen skal selv dekke tap som gjelder tiltak som
hører under fylkeskommunen.
Fondet
ledes av et styre og en administrerende direktør.
Fondet
skal ha et styre på minst 6 personer.
Ved
behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere to
styremedlemmer som velges av og blant de ansatte.
Administrerende direktør kan ikke være medlem av styret.
Styret
oppnevnes av Kongen med de unntak som følger av annet ledd.
Styret
skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet.
Styremedlemmene tjenestegjør i 4 år. Kortere tjenestetid kan
fastsettes ved suppleringsvalget. Tjenestetiden opphører ved utløpet
av det ordinære foretaksmøtet i det år tjenestetiden
utløper.
Et
styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem blir valgt selv om
tjenestetiden er utløpt.
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å
tre tilbake før tjenestetiden er ute. Om tilbaketreden skal gis rimelig
forhåndsvarsel til departementet. Medlem av styret kan når som
helst fjernes ved beslutning av Kongen.
Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av
tjenestetiden og vararepresentant for ham eller henne ikke fins, skal
foretaksmøtet velge et nytt styremedlem for resten av perioden. Valget
kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret
er vedtaksført med de gjenværende medlemmer og vararepresentanter.
Forvaltningen av fondet hører under styret, som også påser
at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av loven
her og i forskrift gitt i medhold av loven, herunder regler for bruk av
lån eller tilskudd fastsatt i medhold av § 7 annet punktum. Styret
har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av fondet og skal påse
at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen
er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med
administrerende direktørs ledelse av virksomheten.
I
vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres av styret.
Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1
jan 1999).
Styrets
leder sørger for at styret holder møte så ofte som det
trengs. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret
sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har
administrerende direktør rett til å være tilstede og til
å uttale seg på styremøtene.
Styremøtene ledes av lederen, eller i hans eller hennes fravær, av
nestlederen. Er ingen av disse tilstede, velger styret selv sin
møteleder.
Ved
styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige
tilstedeværende styremedlemmer. Dersom styremedlem eller administrerende
direktør er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning
innført i protokollen. Protokollen skal snarest, og senest fjorten dager
etter at styremøte er avholdt, sendes departementet.
Styret
er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer
som kan delta i den aktuelle sak (jfr. § 13 annet ledd), er tilstede.
Styret kan likevel ikke treffe beslutninger med mindre alle medlemmer av styret
så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken.
Har et styremedlem forfall, og det finnes vararepresentant for ham eller henne,
skal vararepresentanten gis mulighet til å møte.
Som
styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt
for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som
stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av
samtlige styremedlemmer som kan delta i den aktuelle sak.
Ved valg
og ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret
kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom
ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved
valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre
tilfelle av stemmelikhet gjelder det lederen har stemt for.
Fondet
skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret for en
periode på 6 år. Styret fastsetter også administrerende
direktørs lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller
avskjedige administrerende direktør.
Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av fondet,
og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir.
Administrerende direktør skal sørge for at fondets registrering
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter
og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.
Den
daglige ledelse omfatter ikke saker som etter fondets forhold er av uvanlig art
eller stor betydning, eller som etter vedtektene eller annet vedtak av
foretaksmøtet hører under styret. Slike saker kan administrerende
direktør bare avgjøre om styret i enkelte tilfelle har gitt ham
myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig
ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så fall snarest
underrettes om saken.
Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1
jan 1999).
Styret
representerer fondet utad og tegner dets firma.
Styret
kan gi styremedlem eller administrerende direktør rett til å tegne
fondets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter forrige punktum
og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Administrerende direktør representerer fondet utad i saker som faller
innenfor hans myndighet etter § 20.
Har noen
som representerer fondet utad ved handling på vegne av fondet overskredet
sin myndighet, er handlingen ikke bindende for fondet dersom medkontrahenten
innså eller burde innse at myndigheten er overskredet og det derfor ville
stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.
Den som
er ansatt eller har tillitsverv i fondet må ikke delta i behandling eller
avgjørelser av spørsmål som har slik særlig betydning
for ham selv eller nærstående at han må anses for å ha
en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.
Han må heller ikke ta del i behandling eller avgjørelser av noe
spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse
for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon han er
knyttet til.
Den som
er ansatt eller har tillitsverv i fondet må ikke for seg eller andre
motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn fondet
som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger
for fondet.
Gaver,
tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller
ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med,
noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp- eller nedstigende
linje, eller av selskap hvor noen person som nevnt i første ledd har en
framtredende interesse i.
Den som
har mottatt ytelse i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å
betale et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt.
Den som
er ansatt eller har tillitsverv i fondet har taushetsplikt om det de i
stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige
eller private forhold med mindre de etter lov har plikt til å gi
opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen
som har fullmakt fra styret gir på vegne av fondet til
finansinstitusjoner og fagdepartementet. Taushetsplikten skal heller ikke
være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt
i lov om Oppgaveregisteret.
Endret ved lov 6 juni 1997 nr. 35 (i kraft 1
nov 1997).
Departementet utøver den øverste myndighet i fondet i
foretaksmøtet. Departementets myndighet i fondet kan ikke utøves
utenom foretaksmøtet.
Rett til
å være tilstede i foretaksmøtet og til å uttale seg
har fondets styre, administrerende direktør og revisor. Administrerende
direktør og styrets leder har plikt til å være tilstede med
mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig
forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Foretakets
revisor har plikt til å være tilstede forsåvidt de saker som
skal behandles er av slik art at hans nærvær kan anses
ønskelig.
Ordinært foretaksmøte avholdes innen 6 måneder innen
utgangen av hvert regnskapsår.
På
det ordinære foretaksmøtet skal følgende
spørsmål behandles og avgjøres:
|
1. |
Fastsetting av fondets
resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årsoverskudd eller
dekning av årsunderskudd. |
|
2. |
Andre saker som etter lov
eller vedtekter hører under foretaksmøtet. |
Ekstraordinært foretaksmøte avholdes når departementet,
styret eller revisor finner det nødvendig.
Departementet innkaller til foretaksmøte og bestemmer
innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte
skal foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal
være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning.
Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest
en uke før møtet, om ikke kortere varsel i et særlig
tilfelle er påtrengende nødvendig.
Til
møtet innkalles de som etter § 26 annet ledd har rett til å
være tilstede i foretaksmøtet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på
møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet i
forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i
andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som
etter § 26 annet ledd har rett til å være tilstede samtykker i
det.
Endret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1
jan 1999).
Foretaksmøtet ledes av styrets leder.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra
foretaksmøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en
annen person som velges blant de tilstedværende. Er noen av de som etter
§ 26 annet ledd har rett til å være tilstede på
møtet, uenig i departementets beslutning, skal deres oppfatning
føres inn i protokollen.
Fondet
er regnskapspliktig etter regnskapsloven.
Fondet
skal ha revisor som velges av foretaksmøtet. Revisor skal være
registrert eller statsautorisert.
Endret ved lov 21 des 2000 nr. 108 (i kraft 1
jan 2001).
Foretaksmøtet kan, når særlige grunner tilsier det, beslutte
gransking av fondet eller nærmere angitte forhold vedrørende
forvaltningen av det eller regnskapene.
Den som
på vegne av foretaksmøtet forestår granskingen har rett til
å foreta de undersøkelser i fondet som finnes nødvendig, og
kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av fondet. Den som
forestår granskingen kan av styret, administrerende direktør og
enhver annen ansatt eller tillitsvalgt i fondet, kreve enhver opplysning om fondets
forhold som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av
foretaksmøtet foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler
som gjelder for revisorer, jf. revisorloven § 6-1.
Endret ved lov 15 jan 1999 nr. 2 (i kraft 1
aug 1999 iflg. forskrift 25 juni 1999 nr. 711).
Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysningene den finner
påkrevd for sin kontroll, så vel fra fondet selv som fra den
revisor som reviderer årsregnskapet. Riksrevisjonen kan i den utstrekning
som finnes nødvendig selv foreta undersøkelser i fondet. For
øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med
forvaltningen av statens interesser i fondet og herunder fastsette hvilke
dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen skal varsles og ha rett til å være til stede i
foretaksmøtet.
Endret ved lov 15 jan 1999 nr. 2 (i kraft 1
aug 1999 iflg. forskrift 25 juni 1999 nr. 711).
Denne
lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Tjenestemannslovens § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen
statsstilling og ventelønn, skal fortsatt gjelde for arbeidstakere i
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond som blir sagt opp av grunn
som nevnt i tjenestemannslovens § 13 nr. 1 (a), (b) og (c), og som var
omfattet av disse reglene før omdanningen. Fortrinnsretten til annen
statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum
opphører tre år etter omdanningstidspunktet. Bestemmelsen i leddet
her gjør ingen innskrenkninger i arbeidstakerens rettigheter etter
arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67.
Øvrige overgangsbestemmelser, herunder fra hvilket tidspunkt fondet
anses stiftet, fastsettes av Kongen.
Fra den
tid Kongen bestemmer gjøres følgende endringer i andre lover:
|
1. |
- - - |
|
2. |
- - - |
|
3. |
- - - |
Sist
oppdatert 26. mai 2002 av Lovdata