Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud

Formålet med regionale miljøtilskudd er å ivareta og utvikle kulturlandskapet samt å redusere avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruket i Buskerud.

Denne forskriften gjelder for tiltak i Buskerud fylke. Forskriften fastsetter produsentrettede tilskuddsordninger slik de er definert i Regionalt miljøprogram for jordbruket i Buskerud.

Tilskudd kan gis til:

Dette innebærer blant annet at det må være samme foretak som søker på produksjons-tilskudd og regionale miljøtilskudd dersom det søkes tilskudd fra begge ordningene på samme areal, husdyr eller annen tilskuddsordning.

Søkere må for øvrig oppfylle de særlige vilkår som er fastsatt for den enkelte tilskuddsordning.

Formålet med tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene og på fjellet.

Det kan gis tilskudd til fulldyrka- og overflatedyrka arealer som samlet er større enn 5 dekar og som høstes ved slått minst én gang i løpet av vekstsesongen.

Formålet med tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene og på fjellet.

Det kan gis tilskudd til fulldyrka og overflatedyrka arealer som samlet er større enn 5 dekar og som beites.

Det kan gis tilskudd til følgende tiltak:

Foretaket skal ha miljøplan trinn 2.

Etter søknad kan mindre områder av fulldyrka og overflatedyrka areal innvilges tilskudd. Slike arealer må inngå som en naturlig del av innmarksbeitet. Søknaden sendes kommunen sammen med kartfesting av arealet. Kommunen avgjør søknaden.

Formålet med tilskudd til skjøtsel av bratt areal er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene ved slått.

Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere og som samlet er større enn 5 dekar.

Formålet med tilskudd til drift av beitelag er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og å fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på utmarksbeiter.

Det kan gis tilskudd til beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark. Ordningen omfatter alle besetninger og dyreslag som faktisk bruker utmarka til beiting herunder også hest og melkende dyr.

Tilskuddet beregnes etter antall hjemsankede beitedyr som i løpet av sommerhalvåret har beitet minimum 8 uker i utmark. Tilskudd gis kun til dyr tilhørende de av beitelagets medlemmer som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskudd i jordbruket.

Beitelaget må være registrert som SA eller lag/forening/innretning i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer og skal være godkjent av kommunen.

Det skal føres tilsyn i beiteområdet ukentlig i beitesesongen. Ved behov for forsterket tilsyn gjelder Mattilsynets bestemmelser. Tilsynet må kunne dokumenteres.

Formålet med tilskudd til bevaring av biologisk mangfold er å bevare det biologiske mangfoldet der dette er i samfunnets interesse.

Det kan gis tilskudd til følgende:

Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon, vedlikeholde et variert landskapsbilde og beholde det biologiske mangfoldet.

Det kan gis tilskudd til ordinær seterdrift med melkeproduksjon.

Foretaket må produsere melk fra setra i minst fire uker i sommerhalvåret. Produksjonen må skje innenfor kvote eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Produksjonen skal skje i henhold til varemottakers krav til leveranse.

De krav som til enhver tid stilles av det lokale Mattilsynet må være oppfylt. Ved egen foredling må det foreligge godkjenning fra Mattilsynet for salg/omsetning av melkeprodukter. Salg av melkeprodukter fra setra må dokumenteres.

Hoveddelen av fôropptaket skal beites og setra skal ha hus for overnatting.

Foretak som ikke oppfyller vilkårene i § 3 bokstav a, kan likevel innvilges tilskudd. Skriftlig kontrakt om leie av seter og dyr skal følge med søknaden.

For fellessetre, dvs. der flere foretak har felles drift på setra, fordeles tilskuddet likt mellom foretakene. Ett foretak kan søke tilskudd for flere setre dersom vilkårene oppfylles på hver enkelt seter. Samdrift teller som ett medlem i fellesseter.

Foretak som deltar i prosjektet «Friskere geiter» kan innvilges tilskudd i maksimalt tre sesonger uten seterdrift.

Formålet med tilskuddsordningene innenfor prioriterte områder er å unngå eller redusere jordarbeiding om høsten for å redusere arealavrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka mark.

Det kan gis tilskudd til:

Ordningen omfatter korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønnfôrvekster sådd med liten radavstand der bare de overjordiske delene høstes og grønngjødsling som moldes ned året etter tilsåing.

Trinn 1: Optimal bruk av mineralgjødsel i korn og potet i vekstsesongen.

Trinn 2: Bedret jordstruktur på grønnsaksarealer. Vekstskifte med spesielt egna planteblanding for djup jordløsning/jordstrukturutvikling i omløp med grønnsaker (under MG).

Arealer som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster, og som ikke omfattes av bokstav b), er ikke tilskuddsberettiget.

Engarealer omfattes ikke av ordningen, med unntak av § 5 e). Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høstet.

Tiltaket etter § 21 bokstav e) omfatter grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) og striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger. Tiltaket skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum ha bredde på 8 meter. Grasveksten må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon. Arealet må ikke pløyes, jordarbeides på vanlig måte eller sprøytes om høsten.

Det kan gis tilskudd både til permanente og årlig tilsådde grasdekte vannveier. Permanente anlegg skal slås minst én gang hvert år slik at de ikke vokser til med ugras og kratt.

For tiltak etter § 21 bokstav a) (stubbåker) med grasdekte vannveier/grasdekte striper, kan det gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras.

Søknaden må omfatte de mest erosjonsutsatte arealene med åpen åker på eiendommen.

Det kan likevel aksepteres at en begrenset del av de mer erosjonsutsatte arealene jordarbeides om høsten, dersom det gjøres på en miljømessig forsvarlig måte. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er åpent åkerareal som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte.

Arealet kan ikke pløyes eller jordarbeides før tidligst 1. mars året etter at tilskuddet ble innvilget. Halmen kan ikke brennes om høsten.

Eventuell beiting eller lufting av dyr på arealet må foregå på en slik måte at ønsket vegetasjon ikke ødelegges og beskyttelsen mot erosjon ikke blir dårligere.

Arealene skal prioriteres ut fra avrenningsfare og forhold på stedet. Arealene skal kartfestes.

Miljøplan trinn 2 kreves for tiltakene under bokstav f), h) og i).

Miljøavtale (under MG)

Trinn 1: Omfatter bruk av utstyr for presisjons-gjødsling i korn og potet som automatisk varierer tilført gjødselmengde ut fra plantenes målte behov.

Trinn 2: Bedret jordstruktur på grønnsaksarealer. Vekstskifte med spesielt egna planteblanding for djup jordløsning/jordstrukturutvikling etter djup jordarbeiding i omløpet med grønnsaker.

Formålet med tilskudd til Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er å redusere faren for gasstap og jordpakking.

Det kan gis tilskudd til nedlegging, nedfelling eller spredning av husdyrgjødsla med rask nedmolding og til bruk av tilførselsslanger (slepeslange). Nedfelling innebærer at gjødsla skytes ned i bakken. Nedlegging foregår ved at gjødsla legges ned på bakken med slanger. Spredning av husdyrgjødsla med vanlig husdyrgjødselspreder og påfølgende rask nedmolding inngår også i ordningen.

Arealene skal kartfestes. Miljøplan trinn 2 kreves for samtlige tiltak i kapittel 9. Husdyrgjødsla skal være spredd og gjødsellageret tømt innen 1. august. For spredning med rask nedmolding skal nedmoldingen skje så raskt som mulig, senest innen to timer.

Formålet med tilskuddsordningen er å redusere forbruket av kjemiske ugrasmidler.

Tilskuddsordningen omfatter arealer som nyttes til vårkorn, høstkorn, erter, potet, grønnsaker, frukt og bær. Ugrasharving av økologisk godkjent areal er ikke berettiget tilskudd. Ugrasharving av areal under omlegging til økologisk drift er å betrakte som konvensjonelt areal og omfattes av ordningen. Andre ikke-kjemiske metoder som benyttes på økologisk godkjent areal (radrensing og lignende) omfattes av ordningen. Det kan gis tilskudd til følgende driftsopplegg:

Arealer hvor ikke-kjemisk ugrasbekjempelse benyttes må dokumenteres i plantevernjournalen og kartfestes. Kjemisk ugrasbekjemping er ikke tillatt. Det kan søkes om dispensasjon for kjemisk bekjempelse av floghavre med spesialmidler. Dispensasjonssøknaden skal sendes kommunen som avgjør søknaden.

Fylkesmannen fastsetter satser, soner og definisjoner og gir utfyllende retningslinjer for den enkelte tilskuddsordning som hjemles i denne forskriften. Det gis ikke tilskudd for flere ordninger på samme areal med unntak av følgende ordninger:

2.1.1/2.2.1 Ingen/utsatt jordarbeiding

2.1.6/2.2.5 Vegetasjonssone

2.1.9 Vedlikehold av fangdammer

2.3.2 Bruk av tilførselsslanger

2.4 Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler

Søknad fremsettes elektronisk i nytt søknads- og saksbehandlingssystem, ev. i søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud.

Søknadsfristen er 20. september. For tilskudd til organisert beitebruk etter kapittel 8 i veilederen er fristen 1. november.

Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som framsatte søknaden. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn én måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd mindre enn kr 300 utbetales ikke.

Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen (jf. forvaltningsloven kap. IV). Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning.

Foretak og beitelag som mottar tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever.

Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetalingen av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommene foretaket disponerer.

Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet.

Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes.

Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.

Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 34 og § 35, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.

Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker.

Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2013. Samtidig oppheves forskrift 15. juni 2010 nr. 811 om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud.